NW: Porcupine Tree med vellyd - uten publikumstekke
(Oslo/PULS): Sist ut på Norwegian Wood var engelske Porcupine Tree, som ikke uten grunn har blitt kalt “det nye Pink Floyd”. Det psykedeliske i musikken, den særegne gitaren og sceneeffekter som lys og film er mye av årsaken til dette. Visuelt sett var nok ikke Frognerbadet ideelt for Porcupine Tree, da effektene nærmest druknet i lyset.
Porcupine Tree / /
Derimot kunne man sette seg tilbake i kveldsolen og nyte musikken til fulle!
Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at Steven Wilson og hans Porcupine Tree er et noe sært band. Da de var i Norge sist viste de at ønskelåter overhode ikke er noe de oppfyller, og man kan ikke påstå at de går ut av seg selv for å showe på scenen. Men de sørget allikevel for en perfekt avslutning på Norwegian Woods første dag.
 STEVEN WILSON: Ikke det helt store frieriet. FOTO: THOMAS RODAHL DEDEKAM. |
Bandet tok oss hovedsakelig på en reise igjennom The Incident, som er navnet på deres siste turne og seneste plate. Her fikk vi vakre toner som f.eks ”Occam’s Razor”, ”The Blind House” og ”Great Expectations” for å nevne noen, i tillegg til noe ”old shit”, som hans så pent kalte noen av høydepunktene fra tidligere album som In Absentia og Fear Of A Blank Planet.
Lydmessig var Porcupine Tree noe helt annet enn det vi hadde hørt tidligere i kveld. Det var som en konsert i HD-versjon i motsetning til Raga og Opeth. Sistnevnte, som slet med lyden, var det perfekte supportbandet. Porcupines Steven Wilson har tidligere produsert musikk for Opeth, og sistnevntes Mikael Åkerfeldt har opptrådt som gjestevokalist og gitarist for Porcupine.
Foruten å være ett band med stor tilhengerskare, er dette et band alle musikkinteresserte samt ”kjennere” har å gjøre seg kjent med. De er fortsatt unike, låter bedre enn noensinne og har ett trøkk få kan matche.
De ser derimot temmelig anonyme ut, men som musikere er de det totalt motsatte. Gavin Harrison, som har blitt kåret til beste progressive trommis flere år på rad, var blant annet primus motor bak driven i låten ”Drawing The Line”. Vokalist Steven Wilson var ikke veldig snakkesalig, men sang klokkerent, og det låt like vakkert som på CD.
 COLIN EDWIN: Bassisten smiler ihvertfall. FOTO: THOMAS RODAHL DEDEKAM. |
Etter å ha øst over ett frognerbad i godt over 1 time var det tid for kveldens siste låt, ”Blackest Eyes”, fra nevnte In Absentia.
Med dette takket både Porcupine Tree og publikum for seg, Steven Wilson og hans forføreriske progrock satte med dette ett verdig punktum for en strålende første dag på årets Norwegian Wood, og alle kunne gå fornøyd videre i sommernatten.
Det er bare og glede seg til fortsettelsen!
Les om de andre artistene under Norwegian Wood, som Amy McDonald, Raga Rockers, Roger Hodgson, Dum Dum Boys, Mark Knopfler og Howl.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.