NW: Blid Supertramp-legende

(Oslo/PULS): Verken regn eller surt vær skulle spille noen rolle denne kvelden, for da Roger Hodgson og hans band entret scenen, var det som om solen glimtet til. Om ikke på himmelen, så ihvertfall i publikums hjerter.


Roger Hodgson / /


I 1983 bega Roger Hodgson seg ut på en solokarriere, etter å ha frontet Supertramp sammen med Rick Davies siden gruppens start i 1969. I 1984 ga han ut albumet In The Eye Of The Storm samt Hai Hai i 1987, før han tok en spirituell pause som varte til 1997, da han slapp live-platen Rites Of Passage.


Foto: Thomas Rodahl Dedekam

Rogers blide, milde vesen samt hans overlegne musikalitet og vokal, trollbandt publikum fra første låt i Frognerbadet, som denne kvelden var "Take The Long Way Home", tett etterfulgt av "Give A Little Bit", i en rekke av en mengde gode poplåter.

Det skal lite til for å forstå at Roger Hodgson tilhører en låt- og sanger generasjon som ikke handlet om annet enn rent talent. Alt er fra første note, rent og kraftig, og det mister aldri sitt moment.


Foto: Thomas Rodahl Dedekam

Popmusikken lever i 2010!

Alt i alt var dette en fantastisk konsert som til tross for vær og vind, samlet det kalde norske publikummet til en koselig, men våt mimrestund.


Foto: Thomas Rodahl Dedekam

Les om de andre artistene under Norwegian Wood, som Amy McDonald, Raga Rockers, Roger Hodgson, Dum Dum Boys, Jackson Browne, Porcupine Tree og Howl.


Del på Facebook | Del på Bluesky

NW: Lydproblemer og komikk fra Opeth

(15.06.10) (Oslo/PULS): Svenske Opeth steppet inn da Mastodon måtte avlyse pga sykdom, og vokalist Mikael Åkerfeldt startet konserten med å si ”Vi är inte Mastodon – Det här bandet heter Opeth!” til vill jubel fra Opeth-fansen som hadde samlet seg nederst i gropa foran scenen.


NW: Kjente blåtoner fra Mark Knopfler

(13.06.10) Mark Knopfler ville spille alene på Norwegian Wood denne søndags-kvelden. Litt kontroversielt var det nok, men likevel var det utsolgt. Og da de velkjente gitar-tonene startet, forsvant også regnet og solen dukket frem. Dermed ble det hyggelig avslutning på årets festival selv om sjefen selv var henvist til en stol gjennom hele konserten pga ryggproblemer.


NW: Den stilsikre herremann Jackson Browne

(13.06.10) (Oslo/PULS): Jackson Browne og hans medmusikanter gjorde noe så uvant som å gå på før skjemaet. Kanskje var tanken å utnytte oppholdet i regnet? Uansett ble det raskt relativt folksomt foran scenen. Og vi ble servert en real dose laidback amerikansk countryrock av aller beste sort.


NW: Pent og pyntelig fra Amy McDonald

(13.06.10) (Oslo/PULS): Amy og band entret scenen i Frognerbadet og bød de fremmøtte på enkel og besnærende visepop med keltiske undertoner. Og selv om ikke været viste seg fra sin beste side, var det likevel god stemning blant publikum.


NW: Dum Dum Boys i storslag

(12.06.10) (Oslo/PULS): Syv år etter sin reunionkonsert var tiden inne for at dagens headliner, Dum Dum Boys, nok en gang skulle entre scenen i Frognerbadet. Publikum visste å sette pris på sine rockehelter, som for denne kvelden hadde satt opp en real hitparade. De bød også på en rørende hyllest til nylig avdøde Gustav Lorentzen, da de fremførte "Dum & Deilig" til publikums store begeistring!


NW: Howl(ing) in the rain

(12.06.10) (Oslo/PULS): Da Simen Lund og hans pop-rock orkester Howl, entret scenen i Frognerbadet denne regntunge ettermidagen, var det svært lite som minnet om festival og feststemning. Hele tre personer hadde funnet veien til scenekanten og lite skulle tilsi at dette ville bli noe å skrive hjem om.


NW: Porcupine Tree med vellyd - uten publikumstekke

(11.06.10) (Oslo/PULS): Sist ut på Norwegian Wood var engelske Porcupine Tree, som ikke uten grunn har blitt kalt “det nye Pink Floyd”. Det psykedeliske i musikken, den særegne gitaren og sceneeffekter som lys og film er mye av årsaken til dette. Visuelt sett var nok ikke Frognerbadet ideelt for Porcupine Tree, da effektene nærmest druknet i lyset.


NW: Barnevennlige Raga Rockers

(11.06.10) deLillos, Dum Dum Boys og CC Cowboys har fått æren av å spille i Frognerbadet før dem, og i år fikk Raga Rockers i hvert fall æren av å åpne Norwegian Wood.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.