NW: Den stilsikre herremann Jackson Browne

(Oslo/PULS): Jackson Browne og hans medmusikanter gjorde noe så uvant som å gå på før skjemaet. Kanskje var tanken å utnytte oppholdet i regnet? Uansett ble det raskt relativt folksomt foran scenen. Og vi ble servert en real dose laidback amerikansk countryrock av aller beste sort.


Jackson Browne / /


Det er tydelig at Jackson Browne har mange trofaste fans her til lands. For det var mange som sang med allerede fra åpningslåta. Og det var ingen "hvem som helst" som stod på scenen i går kveld. Jackson Browne har tilnærmet legende-status i USA. Han har samarbeidet med storheter som Tim Buckley, The Eagles og Bruce Springsteen samt en haug andre, og artister som har spilt inn låtene hans, kan ikke telles på to hender.


Browne åpnet behersket i regnet. Foto:Kjetil Barth


Ibsens ukjente sønn, David Lindley.
Foto:Kjetil Barth

Etter den tredje låta "In The Shape Of The Heart" dukket som forventet David Lindley opp. Stille og rolig benket han seg ned ved lap-steelen som en slags "syvende far i huset" godt gjemt bak noen høytaler-kasser og et par monitorer. Lindley bidro med smekre toner fra både lap-steel gitaren og med sitt fele-spill som den multi-instrumentalisten han er. Det låt vakkert, sart og utfyllende.

Dessverre viste ikke vær-gudene seg fra sin beste side da det virkelig begynte å regne i bøtter og spann litt utover i settet. Browne fortsatte tilsynelatende ubemerket av været nå på keyboard. Vi fikk en innføring rot-ekte laidback amerikansk folk-rock ispedd vakre harmonier og sårhet godt hjulpet av et dyktige kor og et samspilt band. Man kunne ane et hint av livet på en ranch under californisk sol med støvete cowboy-boots og utsikt til Rocky Mountains. Og det varmet i regnet.


Foto:Kjetil Barth

Shuffelen "Doctor My Eyes" fikk liv i publikum, og det begynte å rykke i rocke-foten. Og godt var det, så den ikke ble sittende fast i gjørma. Heldigvis ga regnet seg noe mot slutten. Og med fartsfylte "Runnin' On Empty" mot slutten av settet, var det antydning til allsang og dans. Og det trengtes. Ekstra hyggelig var det at Jackson Browne tok seg tid til å hylle norske El Cuero som hadde imponert både han og det norske publikummet tidligere på ettermiddagen.

-I was really impressed by your own band El Cuero earlier today, I didn't expect Norwegians to have such a groove.

Avslutningsvis fikk vi, som seg hør og bør, "Take It Easy", låta som Browne skrev sammen med Glenn Frey og som ble gjennombruddet til The Eagles. Det svekket ikke humøret.
For Jackson Browne tok ansvar i regnet og gjennomførte med stil og verdighet uten at Frognerbadet tok helt av.

Og det var helt greit.

Les om de andre artistene under Norwegian Wood, som Amy McDonald, Raga Rockers, Roger Hodgson, Dum Dum Boys, Jackson Browne, Porcupine Tree og Howl.


Del på Facebook | Del på Bluesky

NW: Lydproblemer og komikk fra Opeth

(15.06.10) (Oslo/PULS): Svenske Opeth steppet inn da Mastodon måtte avlyse pga sykdom, og vokalist Mikael Åkerfeldt startet konserten med å si ”Vi är inte Mastodon – Det här bandet heter Opeth!” til vill jubel fra Opeth-fansen som hadde samlet seg nederst i gropa foran scenen.


NW: Kjente blåtoner fra Mark Knopfler

(13.06.10) Mark Knopfler ville spille alene på Norwegian Wood denne søndags-kvelden. Litt kontroversielt var det nok, men likevel var det utsolgt. Og da de velkjente gitar-tonene startet, forsvant også regnet og solen dukket frem. Dermed ble det hyggelig avslutning på årets festival selv om sjefen selv var henvist til en stol gjennom hele konserten pga ryggproblemer.


NW: Pent og pyntelig fra Amy McDonald

(13.06.10) (Oslo/PULS): Amy og band entret scenen i Frognerbadet og bød de fremmøtte på enkel og besnærende visepop med keltiske undertoner. Og selv om ikke været viste seg fra sin beste side, var det likevel god stemning blant publikum.


NW: Dum Dum Boys i storslag

(12.06.10) (Oslo/PULS): Syv år etter sin reunionkonsert var tiden inne for at dagens headliner, Dum Dum Boys, nok en gang skulle entre scenen i Frognerbadet. Publikum visste å sette pris på sine rockehelter, som for denne kvelden hadde satt opp en real hitparade. De bød også på en rørende hyllest til nylig avdøde Gustav Lorentzen, da de fremførte "Dum & Deilig" til publikums store begeistring!


NW: Blid Supertramp-legende

(12.06.10) (Oslo/PULS): Verken regn eller surt vær skulle spille noen rolle denne kvelden, for da Roger Hodgson og hans band entret scenen, var det som om solen glimtet til. Om ikke på himmelen, så ihvertfall i publikums hjerter.


NW: Howl(ing) in the rain

(12.06.10) (Oslo/PULS): Da Simen Lund og hans pop-rock orkester Howl, entret scenen i Frognerbadet denne regntunge ettermidagen, var det svært lite som minnet om festival og feststemning. Hele tre personer hadde funnet veien til scenekanten og lite skulle tilsi at dette ville bli noe å skrive hjem om.


NW: Porcupine Tree med vellyd - uten publikumstekke

(11.06.10) (Oslo/PULS): Sist ut på Norwegian Wood var engelske Porcupine Tree, som ikke uten grunn har blitt kalt “det nye Pink Floyd”. Det psykedeliske i musikken, den særegne gitaren og sceneeffekter som lys og film er mye av årsaken til dette. Visuelt sett var nok ikke Frognerbadet ideelt for Porcupine Tree, da effektene nærmest druknet i lyset.


NW: Barnevennlige Raga Rockers

(11.06.10) deLillos, Dum Dum Boys og CC Cowboys har fått æren av å spille i Frognerbadet før dem, og i år fikk Raga Rockers i hvert fall æren av å åpne Norwegian Wood.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.