Amy Macdonald: This Is The Life

Du er sannsynligvis ingen radio-slave hvis du har unngått å høre hitlåta "Poison Prince" i det siste. Låta framføres av skotske Amy Macdonald, og er en catchy liten rakker. Resten av albumet er av varierende kvalitet, men Amys unge alder tatt i betraktning, er det et lovende stykke musikk som presenteres her.


Sjangeren til Amy Macdonald er en miks av powerpop, country og rock. Jenta er bare 20 år gammel, og dèt tatt i betraktning er dette en mer enn godkjent debut. En del av låtene bærer nok preg av frøknas unge alder, og blir litt for enkle og naive, men innimellom smeller det virkelig - som på flotte "Poison Prince", der Macdonald synger om en av sine inspirasjonskilder (musikalsk sett, må vite), Pete Doherty.

Hun har en tendens til å gjenta de samme melodilinjene litt for ofte. Versene på "Let`s Start A Band" for eksempel, er nærmest en blåkopi av "Poison Prince". Ellers er dette pent, pyntelig og folkelig. Musikk så vel voksne som unge kan like, og det er garantert flere radiohiter å spore her.

"L.A." er valgt ut som neste singel. Også dette er en av de bedre låtene på skiva, men selv har jeg den litt Springsteenske "Run" som favoritt på det brukbare albumet "This Is The Life".


Del på Facebook | Del på Bluesky

NW: Pent og pyntelig fra Amy McDonald

(13.06.10) (Oslo/PULS): Amy og band entret scenen i Frognerbadet og bød de fremmøtte på enkel og besnærende visepop med keltiske undertoner. Og selv om ikke været viste seg fra sin beste side, var det likevel god stemning blant publikum.


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.