Amy Macdonald: This Is The Life

Du er sannsynligvis ingen radio-slave hvis du har unngått å høre hitlåta "Poison Prince" i det siste. Låta framføres av skotske Amy Macdonald, og er en catchy liten rakker. Resten av albumet er av varierende kvalitet, men Amys unge alder tatt i betraktning, er det et lovende stykke musikk som presenteres her.


Sjangeren til Amy Macdonald er en miks av powerpop, country og rock. Jenta er bare 20 år gammel, og dèt tatt i betraktning er dette en mer enn godkjent debut. En del av låtene bærer nok preg av frøknas unge alder, og blir litt for enkle og naive, men innimellom smeller det virkelig - som på flotte "Poison Prince", der Macdonald synger om en av sine inspirasjonskilder (musikalsk sett, må vite), Pete Doherty.

Hun har en tendens til å gjenta de samme melodilinjene litt for ofte. Versene på "Let`s Start A Band" for eksempel, er nærmest en blåkopi av "Poison Prince". Ellers er dette pent, pyntelig og folkelig. Musikk så vel voksne som unge kan like, og det er garantert flere radiohiter å spore her.

"L.A." er valgt ut som neste singel. Også dette er en av de bedre låtene på skiva, men selv har jeg den litt Springsteenske "Run" som favoritt på det brukbare albumet "This Is The Life".


Del på Facebook | Del på Bluesky

NW: Pent og pyntelig fra Amy McDonald

(13.06.10) (Oslo/PULS): Amy og band entret scenen i Frognerbadet og bød de fremmøtte på enkel og besnærende visepop med keltiske undertoner. Og selv om ikke været viste seg fra sin beste side, var det likevel god stemning blant publikum.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.