Amy Macdonald: This Is The Life

Du er sannsynligvis ingen radio-slave hvis du har unngått å høre hitlåta "Poison Prince" i det siste. Låta framføres av skotske Amy Macdonald, og er en catchy liten rakker. Resten av albumet er av varierende kvalitet, men Amys unge alder tatt i betraktning, er det et lovende stykke musikk som presenteres her.


Sjangeren til Amy Macdonald er en miks av powerpop, country og rock. Jenta er bare 20 år gammel, og dèt tatt i betraktning er dette en mer enn godkjent debut. En del av låtene bærer nok preg av frøknas unge alder, og blir litt for enkle og naive, men innimellom smeller det virkelig - som på flotte "Poison Prince", der Macdonald synger om en av sine inspirasjonskilder (musikalsk sett, må vite), Pete Doherty.

Hun har en tendens til å gjenta de samme melodilinjene litt for ofte. Versene på "Let`s Start A Band" for eksempel, er nærmest en blåkopi av "Poison Prince". Ellers er dette pent, pyntelig og folkelig. Musikk så vel voksne som unge kan like, og det er garantert flere radiohiter å spore her.

"L.A." er valgt ut som neste singel. Også dette er en av de bedre låtene på skiva, men selv har jeg den litt Springsteenske "Run" som favoritt på det brukbare albumet "This Is The Life".


Del på Facebook | Del på Bluesky

NW: Pent og pyntelig fra Amy McDonald

(13.06.10) (Oslo/PULS): Amy og band entret scenen i Frognerbadet og bød de fremmøtte på enkel og besnærende visepop med keltiske undertoner. Og selv om ikke været viste seg fra sin beste side, var det likevel god stemning blant publikum.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Har du glemt hvor gøy 80-tallet var?!

(28.08.26) Hvis du bare har bittelittegrann forhold til pop/rock på 80-tallet, har du en ting å gjøre: Løp til Christiania Teater!


"Timeless" - kanskje ti hint om hva som kommer?

(28.08.26) De første reaksjonene på "Timeless", det posthume Prince-albumet hentet fra arkivene, har vært delte. Men bak diskusjonene om spilletid, innpakning og låtutvalg finnes det noe langt viktigere: musikken. Og der leverer "Timeless".


Tim Curry (1946-2026)

(26.08.26) Tim Curry hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde.


Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.


Chelsea Wolfe har streita seg opp

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.