Bukta 09: Bare nesten for The Wombats

The Wombats fra Liverpool var en av headlinerne på fredagen under Buktafestivalen. Selv om bandet åpenbart har rukket å bli rutinerte foran et større publikum så oberbeviste bandet bare tidvis.

The Wombats / /

Av Andreas Høyer // 04.07.09

The Wombats har blitt et av de store nye bandene fra England de seneste årene. Oppskriften er en blanding av fengende britpop og den mer og mer velkjente innflytelsen fra gamle helter som Joy Division og Television.

The Wombats handler om festing, damer og tilsynelatende småhippe tekster med referanser til nettopp Joy Division. Ikke at man nødvendigvis skal holde det i mot dem. For til tider er Liverpool-bandet åpenbart fengende. Låter som Let's Dance to Joy Division og Moving to New York går da også rett hjem hos publikum.


The Wombats. Foto: Øyvind Aaraas.

Det er likevel lengre mellom de gode låtene enn man kunne ønsket. Og nettopp på disse låtene blir de ofte banale tekstene mer tydelige. For når gitarriffene blir oppbrukt og tempoet blir så til de grader ensporig så mangler The Wombats det lille ekstra som gjør dem til en festivalsuksess.

Det er kanskje tidsriktig, men det spørs om ikke Ian Curtis hadde tatt en araber-flikkflakk i grava om han hadde blitt spurt om å danse til Joy Division anno 2009.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Bukta 09: De gamle er fortsatt eldst

(05.07.09) Kinks-legenden Ray Davies fikk nærmest som en selvfølge æren av å avslutte Buktafestivalen for 2009. Det ble absolutt ingen nedtur.

Bukta 09: Svensk seier i Bukta

(04.07.09) Det skulle syv svensker til for virkelig å få fart på Buktafestivalens tredje dag. Moneybrother ble enkelt og greit en feiende flott konsertopplevelse.

Bukta 09: Blidt bekjentskap

(04.07.09) Muck and the Mires fra Boston i Massachussets ble hentet inn som et friskt og spennende rockenavn på årets Buktafestival. Med et tromsøpublikum som vet å sette pris på enkel, rett-frem rock'n roll så ble amerikanernes opptreden en grei suksess.

Bukta 09: Koselig, men ikke mer

(04.07.09) Mark Olson og Gary Louris skulle prøve å varme opp et kaldt tromsøpublikum på den andre dagen av årets Buktafestival. Men duoen, mer kjent fra samarbeidet i The Jayhawks, klarte aldri å leve helt opp til forventningene.

Bukta 09: Kanadisk krutt

(03.07.09) Et forsinket fly gjorde at The Sadies nærmest kom rett fra flyplassen og opp på Buktascenen. Uten at det på noen måte kunne ødelegge en strålende oppvisning fra de rutinerte kanadierne.

Bukta 09: Oppskriftsmessig seier

(03.07.09) Kombinasjonen av typisk britisk publikumstekke og en solid dose hits gjorde Kaiser Chiefs til en sikker publikumsvinner og en verdig avslutter av den første dagen på Bukta 09.

Bukta 09: Overbevisende fra lokale helter

(03.07.09) Tromsøs egne The Considerate Lovers hadde fått æren av å åpne Buktas andrescene Paradisbukta. En sjanse de lokale heltene tok godt vare på.

Full fest med The Quireboys

(14.07.08) (Oslo/PULS): Det er 18 år siden "A Bit Of What You Fancy" med engelske The Quireboys, men det var ingen tvil om at et fullsatt Smuget husket på de aller fleste låtene som ble overbevisende servert i Lille Maud torsdag.

The All-American Rejects : All American Rejects

(03.06.03) The All-American Rejects fronter pubertetmedaljens riktige side. De er skrubbsultne. De oser over av energi. De høres rene og pene ut, men er samtidig rampete og uforutsigbare. Og de utforsker den gitarglade collegepopen med en herlig naivitet, som deres egne helter kan se langt etter.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.