Full fest med The Quireboys

(Oslo/PULS): Det er 18 år siden "A Bit Of What You Fancy" med engelske The Quireboys, men det var ingen tvil om at et fullsatt Smuget husket på de aller fleste låtene som ble overbevisende servert i Lille Maud torsdag.


The Quireboys / /


Til Smuget kom The Quireboys rett fra videoinnspilling med Skibladner i fokus på Mjøsa i Gudbrandsdalen, men om det høres veldig norgesvenn ut har faktisk ikke The Quireboys spilt i Oslo siden de promoterte Bitter Sweet & Twisted tilbake i 1993.

Med andre ord ble det et hjertelig gjensyn med Spike og kompani. 3 plater har de på samvittigheten siden comebacket i 2001, og med Homewreckers & Heartbreakers har de funnet tilbake til godformen de hadde tidlig på 90-tallet.

De åpnet med 15 år gamle "Don't Bite The Hand That Feeds You" og selv om kun Spike og Guy Griffin er de eneste originalmedlemmene låt det meget så gjenkjennelig fra første stund. "Misled" ble første A Bit Of What You Fancy-favoritt allerede som nummer to, og derfra og ut var publikum solgt.


Spike og Guy Griffin, to av to originalmedlemmer i The Quireboys. Foto: Odd Inge Rand.

"Roses And Rings", "Tramps & Thieves" og "Sweet Mary Ann" er alle låter vi har ventet så alt for lenge til å høre i Oslo igjen, og de var alle levert med et fembandsband som så ut til å storkose seg foran den gode responsen i intime Lille MaudSmuget. På en konsert med kun plass til 250 publikummere snakker vi også om folk som kjenner bandet så godt at nye låter som "This Is Rock'n Roll", "Mona Lisa Smiled" og "The Finer Stuff" ble godt mottatt.

Seiersrunden ville ingen ende ta, og avslutningen på konserten kunne likegodt funnet sted i 1990, for samtlige låter var hentet fra A Bit Of What You Fancy med de sterke melodiene som gjorde The Quireboys til giganter på første forsøk med debutplaten. Til "There She Goes Again", "Hey You" og "7 o'clock" og ekstranummerne med grandiose "I Don't Love You Anymore" og partylåta "Sex Party" var det full fest på Smuget og noe sier meg at det ikke blir 15 år til neste gang...


Spike: Publikumstekke har han fremdeles. Foto: Odd Inge Rand.

The Quireboys spilte dette på Smuget:

Don't Bite The Hand That Feeds You/Misled/The Finer Stuff/Love This Dirty Town/Roses And Rings/Tramps And Thieves/One For The Road/This Is Rock'n Roll/Mona Lisa Smiled/Sweet Mary Ann/Late Night Saturday Call/Whippin' Boy/There She Goes Again/Hey You/7 O'Clock

Ekstra: I Don't Love You Anymore/Sex Party


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bukta 09: Bare nesten for The Wombats

(04.07.09) The Wombats fra Liverpool var en av headlinerne på fredagen under Buktafestivalen. Selv om bandet åpenbart har rukket å bli rutinerte foran et større publikum så oberbeviste bandet bare tidvis.


The All-American Rejects : All American Rejects

(03.06.03) The All-American Rejects fronter pubertetmedaljens riktige side. De er skrubbsultne. De oser over av energi. De høres rene og pene ut, men er samtidig rampete og uforutsigbare. Og de utforsker den gitarglade collegepopen med en herlig naivitet, som deres egne helter kan se langt etter.


Quireboys: This Is Rock`n Roll

(26.09.01) Så var disse gutta tilbake ja; Quireboys hadde et par hitlåter på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet, i den perioden da glamrocken herjet; du husker kanskje "Hey You" og "I Don`t Love You Anymore"? Så forsvant de under betegnelsen one-hit-wonders, eller døgnfluer på godt norsk. Sleazy rock`n roll, med røtter godt planta i 70-tallet, er hovedindigriensen på "This Is Rock`n Roll", som har blitt et album blottet for overraskelser, men som også kan være en grei avkopling fra den moderne rocken.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.