Bukta 09: Blidt bekjentskap

Muck and the Mires fra Boston i Massachussets ble hentet inn som et friskt og spennende rockenavn på årets Buktafestival. Med et tromsøpublikum som vet å sette pris på enkel, rett-frem rock'n roll så ble amerikanernes opptreden en grei suksess.


Muck and the Mires / /



Muck and the Mires. Foto: Øyvind Aaraas.

Etter bransjefestivalen South by Southwest i Texas tidligere i år kunne Buktafestivalen skryte av å ha funnet to svært spennende og friske navn til årets program. Muck and The Mires er enkelt og greit et godt gammeldags rockeband med klare referanser til det glade sekstitallet.

Stilmessige er det ingenting å utsette. Bandet består av tre velkledde menn og en minst like velkledd kvinnelig trommis. Og det er kanskje den kvinnelige trommisen som er det mest nyskapende med kvartetten. Uten at det overhodet gjør noe som helst.

For bandet gjør det de skal til punkt og prikke, både i musikk og fremførelse. I Paradisbukta, den mindre av årets to Buktascener, så har Muck and the Mires også funnet sitt perfekte publikum. For er det noe tromsøpublikumet er kjent for å like så er det nettopp god gammel rock. Nye verdensstjerner? Neppe. Nye fans? Garantert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bukta 09: De gamle er fortsatt eldst

(05.07.09) Kinks-legenden Ray Davies fikk nærmest som en selvfølge æren av å avslutte Buktafestivalen for 2009. Det ble absolutt ingen nedtur.


Bukta 09: Svensk seier i Bukta

(04.07.09) Det skulle syv svensker til for virkelig å få fart på Buktafestivalens tredje dag. Moneybrother ble enkelt og greit en feiende flott konsertopplevelse.


Bukta 09: Bare nesten for The Wombats

(04.07.09) The Wombats fra Liverpool var en av headlinerne på fredagen under Buktafestivalen. Selv om bandet åpenbart har rukket å bli rutinerte foran et større publikum så oberbeviste bandet bare tidvis.


Bukta 09: Koselig, men ikke mer

(04.07.09) Mark Olson og Gary Louris skulle prøve å varme opp et kaldt tromsøpublikum på den andre dagen av årets Buktafestival. Men duoen, mer kjent fra samarbeidet i The Jayhawks, klarte aldri å leve helt opp til forventningene.


Bukta 09: Kanadisk krutt

(03.07.09) Et forsinket fly gjorde at The Sadies nærmest kom rett fra flyplassen og opp på Buktascenen. Uten at det på noen måte kunne ødelegge en strålende oppvisning fra de rutinerte kanadierne.


Bukta 09: Oppskriftsmessig seier

(03.07.09) Kombinasjonen av typisk britisk publikumstekke og en solid dose hits gjorde Kaiser Chiefs til en sikker publikumsvinner og en verdig avslutter av den første dagen på Bukta 09.


Bukta 09: Overbevisende fra lokale helter

(03.07.09) Tromsøs egne The Considerate Lovers hadde fått æren av å åpne Buktas andrescene Paradisbukta. En sjanse de lokale heltene tok godt vare på.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.