Bukta 09: Blidt bekjentskap
Muck and the Mires fra Boston i Massachussets ble hentet inn som et friskt og spennende rockenavn på årets Buktafestival. Med et tromsøpublikum som vet å sette pris på enkel, rett-frem rock'n roll så ble amerikanernes opptreden en grei suksess.
Muck and the Mires / /
 Muck and the Mires. Foto: Øyvind Aaraas. |
Etter bransjefestivalen South by Southwest i Texas tidligere i år kunne Buktafestivalen skryte av å ha funnet to svært spennende og friske navn til årets program. Muck and The Mires er enkelt og greit et godt gammeldags rockeband med klare referanser til det glade sekstitallet.
Stilmessige er det ingenting å utsette. Bandet består av tre velkledde menn og en minst like velkledd kvinnelig trommis. Og det er kanskje den kvinnelige trommisen som er det mest nyskapende med kvartetten. Uten at det overhodet gjør noe som helst.
For bandet gjør det de skal til punkt og prikke, både i musikk og fremførelse. I Paradisbukta, den mindre av årets to Buktascener, så har Muck and the Mires også funnet sitt perfekte publikum. For er det noe tromsøpublikumet er kjent for å like så er det nettopp god gammel rock. Nye verdensstjerner? Neppe. Nye fans? Garantert.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Hokka sprer positivitet fra de finske skogene
(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.
Rålekkert, Robben Ford
(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.
Kanonkveld med Kiefer Sutherland
(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.