Bukta 09: De gamle er fortsatt eldst

Kinks-legenden Ray Davies fikk nærmest som en selvfølge æren av å avslutte Buktafestivalen for 2009. Det ble absolutt ingen nedtur.


Ray Davies / /


Man skal selvfølgelig ha forventninger når en musiker som Ray Davies inntar en scene. Samtidig er det alltid med en viss skrekkblandet fryd i et møte med gamle storheter i britens størrelsesorden.

På den ene siden kunne man frykte at Davies og band ville unngå å spille sine mest åpenbare hits, for isteden å holde seg til mindre kjente låter fra seinere soloprosjekt. Samtidig er det alltids en fare for at det hele ender opp som en eneste stor klisjè som like godt kunne vært gjennomført av et hvilket som helst habilt coverband.

Ray Davies styrer imidlertdig unna skjærene. Låtvalgene er upåklakelige, men mest av alt oser Davies en tilbakelent storhet som bare de absolutt mest innflytelsesrike musikere er verdig.

Foran et festivalpublikum så er det selvfølgelig de gode gamle Kinks-låtene som gir verdi for pengene. Hits som Dedicated Follower of Fashion, Sunny Afternoon, You Really Got Me og avslutningslåta Lola får da også jublende respons fra et strålende fornøyd tromsøpublikum.

Hadde det ikke vært for det superstrenge tidsskjema fra festivalens side så hadde man kanskje også fått med seg Waterloo Sunset som siste ekstranummer. Det var også det eneste som manglet da Ray Davies avrundet Buktafestivalen for 2009.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ray Davies: En legende i absolutt storform

(08.10.09) (Oslo/PULS): En sjelden gang når man går ut igjen fra konserter føler man at man har gjort noe veldig viktig. Som å se en av rockhistoriens største låtskrivere Ray Davies (65).


Ray Davies til Sentrum Scene

(07.08.09) Onsdag 7. oktober blir det nok en sjans å fordype seg i legendarisk britisk popmusikk, da The Kinks-frontmannen Ray Davies inntar Sentrum Scene.


Bukta 09: Svensk seier i Bukta

(04.07.09) Det skulle syv svensker til for virkelig å få fart på Buktafestivalens tredje dag. Moneybrother ble enkelt og greit en feiende flott konsertopplevelse.


Bukta 09: Bare nesten for The Wombats

(04.07.09) The Wombats fra Liverpool var en av headlinerne på fredagen under Buktafestivalen. Selv om bandet åpenbart har rukket å bli rutinerte foran et større publikum så oberbeviste bandet bare tidvis.


Bukta 09: Blidt bekjentskap

(04.07.09) Muck and the Mires fra Boston i Massachussets ble hentet inn som et friskt og spennende rockenavn på årets Buktafestival. Med et tromsøpublikum som vet å sette pris på enkel, rett-frem rock'n roll så ble amerikanernes opptreden en grei suksess.


Bukta 09: Koselig, men ikke mer

(04.07.09) Mark Olson og Gary Louris skulle prøve å varme opp et kaldt tromsøpublikum på den andre dagen av årets Buktafestival. Men duoen, mer kjent fra samarbeidet i The Jayhawks, klarte aldri å leve helt opp til forventningene.


Bukta 09: Kanadisk krutt

(03.07.09) Et forsinket fly gjorde at The Sadies nærmest kom rett fra flyplassen og opp på Buktascenen. Uten at det på noen måte kunne ødelegge en strålende oppvisning fra de rutinerte kanadierne.


Bukta 09: Oppskriftsmessig seier

(03.07.09) Kombinasjonen av typisk britisk publikumstekke og en solid dose hits gjorde Kaiser Chiefs til en sikker publikumsvinner og en verdig avslutter av den første dagen på Bukta 09.


Bukta 09: Overbevisende fra lokale helter

(03.07.09) Tromsøs egne The Considerate Lovers hadde fått æren av å åpne Buktas andrescene Paradisbukta. En sjanse de lokale heltene tok godt vare på.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.