Bukta 09: Kanadisk krutt
Et forsinket fly gjorde at The Sadies nærmest kom rett fra flyplassen og opp på Buktascenen. Uten at det på noen måte kunne ødelegge en strålende oppvisning fra de rutinerte kanadierne.
The Sadies / /
I møte med The Sadies ville selv den mest kompetente sjangerekspert slite med å finne fasiten. Bandet er ikke bare et glimrende popband, de er like fullt strålende eksponenter av fengende country, bluegrass, surferock og 60s rock for å nevne noen referanser.
Men The Sadies sin brede musikalske omfavnelse er langt fra noen svakhet. Enkelt og greit fordi bandet mestrer alle musikalske vendinger uproblematisk, uten at de på noen måte glir over i kjedelige og langdryge instrumentalpartier.
 Foto: Øyvind Aaraas |
Poplåtene blir likevel høydepunktene. Låter som Anna Leigh, The Trial og My Heart of Wood fra den kritikerroste "New Seasons" fra 2007 viser popteft fra øverste americanahylle.
Når bandet avslutningsvis river av den glimrende What's Left Behind fra samme plata så burde selv den største skeptiker være overbevist, og frykten for at konserten skulle bli en halvschizofren sjangerblanding blir fort glemt.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Pjolterguys - endelig på skive
(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.
The Black Keys på tomgang
(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?