Beady Belle: Belvedere

Pop med en touch av jazz, eller jazz med en touch av pop? Det kan egentlig gå ut på ett. Vellyd er det, okkesom. Jeg har aldri vært spesielt begeistra for dette bandet, men denne gangen treffer de planken med hårfin margin.


Beate S. Lech skriver nesten alt stoffet, og har virkelig utvikla seg til en låtskriver av rang – ikke minst er lyrikken hennes nydelig. Hun finsikter ikke inn mot det mest refrengvennlige, men skriver likevel lett tilgjengelige sanger – også for et øre som i utgangspunktet ikke er innstilt på ”særheter” av noe slag.

Som vokalist er Lech ikke prangende, men ytterst behagelig. En jazzens Elvira Nikolaisen – som nyter en type respekt hos kolleger som gjør at storheter som Jamie Cullum og India Arie har sagt ja til å gjøre hver sin gjesteopptreden. På instrumentalsida deltar likeså storheter som Anders Engen, Jørn Øien og Geir Sundstøl.

Det hele tilrettelegges nennsomt av herrene Erik Holm (trommer) og Maris Reksjø (bass); Beady Belle er ikke akkurat et band som vræler ut sitt budskap.

Det er altså i all stillhet, i dobbel forstand, at de med ”Belvedere” serverer et høykvalitetsalbum.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sofistikert - med sofistikerte kvinner i front

(07.05.18) Fremragende kvinner i moderne, norsk musikkliv? Det vrimler av dem.


Beady Belle: Closer

(10.03.05) Bak artist- eller bandnavnet Beady Belle skjuler Beate Slettevoll Lech og Marius Reksjø seg. Siden bandets første CD, "Home", så dagens lys i 2001, har Beady Belle reist store deler av verden rundt og skaffa seg et stort og hengivent publikum. Absolutt ingenting tyder på at tilhengerskaren kommer til å bli noe mindre etter at "Closer" har sett dagens lys.


Beady Belle: Cewbeagappic

(21.05.03) Vokalisten Beate S. Lech og bandet Beady Belle har vist gjennom siste halvdel av 90-tallet at de hver for seg og som band har kvaliteter av typen heftig. Beady Belles andre CD vil garantert ta begge ut i verden i enda større grad enn til nå.


Beady Belle: Home

(09.05.01) Beady Belle er flinke, men har lagd ei plate så åleglatt at den er umulig å få tak på.


Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.