Beady Belle: Closer

Bak artist- eller bandnavnet Beady Belle skjuler Beate Slettevoll Lech og Marius Reksjø seg. Siden bandets første CD, "Home", så dagens lys i 2001, har Beady Belle reist store deler av verden rundt og skaffa seg et stort og hengivent publikum. Absolutt ingenting tyder på at tilhengerskaren kommer til å bli noe mindre etter at "Closer" har sett dagens lys.


Møtet mellom vokalisten Beate Slettevoll Lech fra Volda og bassisten Marius Reksjø fra Horten ved Universitet i Oslo, har så langt ført til tre CD-er med Beady Belle. Den første kom for fire år siden og var et resultat av at Bugge Wesseltoft ga Slettevoll Lech frie tøyler til å lage akkurat den skiva hun ønska å lage.

"Home" forteller egentlig at det aller meste blei til på hjemmestudioet til Slettevoll Lech og i løpet av prosessen spilte Marius Reksjø ei stadig viktigere rolle. Det ville ikke være naturlig å gjøre utgivelsen til en soloaffære for Slettevoll Lech og dermed var Beady Belle en realitet.

En CD, med det velklingende navnet "Cewbeagappic", og et bortimot hundretalls konserter i nærmere 20 land seinere, er Beady Belle modnere og mer Beady Belle enn noen gang. Det vil si at vi blir servert et brygg bestående av jazz, soul, pop, elektronika og andre godsaker som jeg finner det svært vanskelig å sammenlikne med noen andre. I mi bok er det et voldsomt komplement.

"Beauty is only skin-deep" synger Slettevoll Lech på åpningssporet. Det er godt mulig det, men i løpet av "Closer" finnes skjønnheten på en rekke plan. Det er en personlighet og originalitet over både tekster og musikk som gjør den både lett tilgjengelig og utfordrende på en gang og det er ikke mange forunt å finne en slik balansegang.

Med seg har Beady Belle en rekke av kongerikets aller beste musikanter. Vi nevner i fleng tangentmestrene Bugge Wesseltoft og Jørn Øien, trommeslagerne Erik Holm og Anders Engen, gitarist Bjørn Charles Dreyer, perkusjonist Rune Arnesen og en rekke blåsere og strykere. Alle er håndplukka til hvert enkelt spor og det vil være en omgåelse av sannheten å påstå at "Closer" er spilt inn på to dager!

I mine ører har Beady Belle tatt nok et steg i retning seg sjøl og Beate Slettevoll Lech framstår med en stemme, autoritet og trygghet som gjør at hun og Beady Belle kan gå ut å ta i mot verden nok en gang med sin sofistikerte og groovy musikk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sofistikert - med sofistikerte kvinner i front

(07.05.18) Fremragende kvinner i moderne, norsk musikkliv? Det vrimler av dem.


Beady Belle: Belvedere

(05.06.08) Pop med en touch av jazz, eller jazz med en touch av pop? Det kan egentlig gå ut på ett. Vellyd er det, okkesom. Jeg har aldri vært spesielt begeistra for dette bandet, men denne gangen treffer de planken med hårfin margin.


Beady Belle: Cewbeagappic

(21.05.03) Vokalisten Beate S. Lech og bandet Beady Belle har vist gjennom siste halvdel av 90-tallet at de hver for seg og som band har kvaliteter av typen heftig. Beady Belles andre CD vil garantert ta begge ut i verden i enda større grad enn til nå.


Beady Belle: Home

(09.05.01) Beady Belle er flinke, men har lagd ei plate så åleglatt at den er umulig å få tak på.


Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.