Beady Belle: Cewbeagappic

Vokalisten Beate S. Lech og bandet Beady Belle har vist gjennom siste halvdel av 90-tallet at de hver for seg og som band har kvaliteter av typen heftig. Beady Belles andre CD vil garantert ta begge ut i verden i enda større grad enn til nå.


Beady Belle er, i tillegg til Lech, bassisten, elektronikeren, komponisten og programmereren Marius Reksjø. De som ikke kjenner til bandet fra før kan kanskje tro at vi derfor har med en liten stillfarende duo å gjøre, men Beady Belle er både på CD og live noe mye mer.

Beate S. Lech kommer opprinnelig fra Midsund utenfor Molde, men har også tilbrakt store deler av sin oppvekst i Volda. Dessuten har hun en polsk musikerfar. Også når det gjelder musikkuttrykk snakker vi om en artist som har henta mye fra mange steder.

På nasjonalt plan blei vi først kjent med henne gjennom Folk og Røvere. Seinere har hun dukka opp i ymse jazz-konstellasjoner bl.a. sammen med Jon Eberson i Metropolitan der svisker sto på programmet. Uansett hvor det har vært så har Beate S. Lech vist fram store doser originalitet og evne til å gå inn i forskjellige musikalske settinger med den aller største selvfølgelighet og trygghet.

Hvordan man enn snur og vender på det så er det nok i hjertebarnet Beady Belle vi får møte "mest" av Lech. I grenselandet mellom jazz og rock, med sterke melodier og et solid tekstmateriale, stortrives tydeligvis både Lech og Reksjø. Det skulle forsåvidt også bare mangle - de to har stort sett skrevet all musikken og alle tekstene.

Med seg til å dandere dette svært groovy brygget har de et knippe utmerkede kolleger som varierer fra spor til spor. Trommeslageren og perkusjonisten Erik Holm og tangentmannen Jørn Øien er ofte og veldig virkningsfullt tilstede, mens folk som hornisten Hild Sofie Tafjord og Shining-saksofonisten Jørgen Munkeby også gjør fine innsatser.

Beady Belle har utvikla tonespråket sitt i stadig mer internasjonal retning. Dette er original og urheftig musikk som kunne kommet fra hvor som helst i den moderne musikkverdenen - defor er det spesielt hyggelig at den kommer fra Norge. Her om dagen møtte vi Beady Belle på vei til Sevilla i Spania og Nice i Frankrike. Bandet er allerede ettertrakta rundt om i Europa med andre ord og interessen vil ikke avta etter at folket får høre "Cewbeagappic". Hva det betyr? Det er kun en enkel forkortelse for complex, easy, white, black, electronic, acoustic, groovy, ambient, programmed, played, improvised og composed - intet mer, intet mindre. Dessuten oppsummerer det musikken ganske så presist.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sofistikert - med sofistikerte kvinner i front

(07.05.18) Fremragende kvinner i moderne, norsk musikkliv? Det vrimler av dem.


Beady Belle: Belvedere

(05.06.08) Pop med en touch av jazz, eller jazz med en touch av pop? Det kan egentlig gå ut på ett. Vellyd er det, okkesom. Jeg har aldri vært spesielt begeistra for dette bandet, men denne gangen treffer de planken med hårfin margin.


Beady Belle: Closer

(10.03.05) Bak artist- eller bandnavnet Beady Belle skjuler Beate Slettevoll Lech og Marius Reksjø seg. Siden bandets første CD, "Home", så dagens lys i 2001, har Beady Belle reist store deler av verden rundt og skaffa seg et stort og hengivent publikum. Absolutt ingenting tyder på at tilhengerskaren kommer til å bli noe mindre etter at "Closer" har sett dagens lys.


Beady Belle: Home

(09.05.01) Beady Belle er flinke, men har lagd ei plate så åleglatt at den er umulig å få tak på.


Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.