The Unholy Alliance: Svensk seier i decibelmaraton

(Oslo/PULS): Slayer er klare med sin første plate med den klassiske besetningen siden 1990, og det blir det selvfølgelig turné av. Med seg på lasset har de hatt en imponerende mengde band og i Europa turnerer de med intet mindre enn 4 andre navn på plakaten. Det blir en lang og slitsom kveld ut av sånt, faktisk for lang.

---

The Unholy Alliance: Thine Eyes Bleed, Lamb Of God, Children Of Bodom, In Flames og Slayer. / /

Av Odd Inge Rand // 19.11.06

---

Da Puls kom seg inn dørene til storstua hadde allerede Thine Eyes Bleed og Lamb Of God raset fra seg i Oslo Spektrum foran en solid mengde mennesker med lav gjennomsnittsalder. For når Slayer drar på tur tar de med seg band som er etter deres egne målestokk nyere, og har et yngre publikum. Og det er jo forsåvidt fair enough.

Children Of Bodom

Ett av de er finske Children Of Bodom som ser ut som rene ungfolene på scenen, men de har faktisk rukket å gi ut hele fem studioalbum, og er i år klare med sin første liveplate. Bandet leverte en bunnsolid konsert på Rockefeller i februar i år, og har til de grader jobbet seg opp et bra publikum i Norge.

Deres to ferskeste studioplater Hate Crew Deathroll og Are You Dead Yet? har markert CoBs posisjon i toppdivisjonen av europeisk metall, med et særpreg av utstrakt keyboardbruk og mange progressive elementer. Dette er aggressive saker med et svært så omfattende innhold.

CHILDREN OF BODOM: Finske ungfoler med imponerende katalog. Foto: Odd Inge Rand.

40 minutter går fort, og for de som ikke kjenner bandet godt nok ble det bare en eksplosjonsfylt teaser, og en svært så god invitasjon til å komme å oppleve bandet headline en av våre klubbscener i forhåpentligvis nær fremtid.

In Flames

Ett band som har kommet enda lengre i sin imponerende karriere er svenske In Flames. Her på berget er det begynt å bli ordentlig store, og det spørs om vi ikke har sett deres siste konsert på lille Rockefeller.

I Oslo Spektrum oppførte In Flames seg som headlinere. For publikum var de det også, der hele gulvet i Spektrum var i konstant bevegelse foran en Anders Fridén i sedvanlig storform.

IN FLAMES: Skjeggløst. Big mistake. Foto: Odd Inge Rand.

Come Claritys "Leeches" fikk Spektrum til å koke, og Reroute To Remains "Cloud Connected" og "Egonomic" var ingen nedtur i forhold. Bandet disket også opp med eldre saker, og "Only For The Weak" var denne helaftens store vinner målt i publikumsreaksjon.

In Flames har neppe gjort noen dårlig konsert noensinne, fordi det virker rett og slett som de ikke er kapable til det. Til tross for innlånt gitarist for anledningen, så er In Flames slagkraftige, visuellt interessante og har etterhvert en låtkatalog som parkerer flere og flere band i denne genren totalt. Med en 50 minutters setliste som inneholdt et klokt utvalg fra alt mellom The Jester Race' "Graveland" til Come Claritys "Take This Life" så var In Flames knallsterke. Det eneste undertegnede har å utsette var at Anders Fridén har tatt skjegget, kanskje hans verste carriermove så langt...

Slayer

Så til det som skulle bli den store store finalen, med pionérene, legendene, forgrunnsfigurene og ikonene Slayer. Forrige gang de var i Spektrum var det en komplett feilfri konsert de gjennomførte. Med en skjeggete og laidback Tom Araya i spissen virket Slayer denne gangen overraskende nok mette og slitne.

KERRY KING: Spikerarmbåndet er tilbake om ikke annet... Foto: Odd Inge Rand.

Det skulle ikke gå langt ut i Slayers sett før publikum sloknet også. En ulykke kommer jo sjelden alene, så da Slayer dabbet av litt etter en bra åpning, så begynte folkemengdene å sile ut av Spektrum like effektivt som Sandefjord-fansen under Cup-finalen. Og det mens headlineren sto på scenen.

Årets Christ Illusion ble representert ved tittelsporet samt "Cult", og "Jihad" og et småtøft scenedesign med Marshall-kasser formet som opp-ned-kors på begge sider og en storskjerm i midten som ikke akkurat viste glansbilder så gav Slayer beskjed om at dette ikke var noen hyggekonsert.

SLAYER: Mange klassikere til tross, publikum forlot Slayer. Foto: Odd Inge Rand.

Trist var det da at Slayer kjørte på rutinen, og Tom Araya slumpet også borti å hyle ut "Hey Sweden!!" midt i en låt. Et noe ufokusert sett med andre ord, men å høre Tom Araya, Kerry King, Jeff Hannemann og den hjemvendte Dave Lombardo gjøre klassikere "War Ensemble", "Die By The Sword", "Chemical Warfare", "Mandatory Suicide", "Dead Skin Mask", "Raining Blood" og avslutningen med "South Of Heaven" og "Angel Of Death" var likevel greit nok på slutten av en lang kveld.

Slayer hadde nok planlagt ekstranummer, men de måtte ha blitt gjennomført for halv sal, for på slutten var det mannefall i Spektrum. Det spørs om vi ikke ble snytt for "Hell Awaits" på grunn av akkurat det.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky