Children of Bodom: Hate Crew Deathroll

Children of Bodom hører hjemme i Finland, som har fostret opp et vell av suksesser på metalfronten i løpet av de siste åra.


Bandet kommer fra byen Espoo, ikke så altfor langt fra sjøen Bodom, hvor fire tenåringer ble brutalt slaktet av en gal øksemorder i 1960. Drapsgåten står fortsatt uløst, og karakteriseres som en av Finlands største mordgåter gjennom tidene. Høres unektelig ut som en viss Jason Vorhees har vært på ferde, men...Vel, de kom sammen i 1994 og kalte seg i begynnelsen Inearthed, før de ble Children of Bodom og debuterte i 1998 med "Something Wild". "Hate Crew Deathroll" er bandets femte album.

COB spiller en slags miks av tradisjonell heavyrock med innslag av symfonisk deathmetal og litt goth. De melodiøse undertoner er hele veien tilstede, og selv om vokalist Alexi "Wildchild" Laihogir prøver å skrike ut sin aggresjon så godt han kan, har skiva et ganske snilt lydbilde. Det er neppe det som er intensjon, men det behøver ikke nødvendigvis være negativt ment.

Albumet åpner meget sterkt med låta "Needled 24/7". Her leverer de full pakke med heftige temposkifter, catchy refreng og sterke gitarsoloer. En god del bra låter blant de ni som er å finne på skiva, for eksempel kan "Bodom Beach Terror" og "You`re Better off Dead" anbefales.
Når tempoet senkes som på "Angels Don`t Kill" låter det ikke spesielt spennende, men alt i alt er albumet ganske stilig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Warmen: Japanese Hospitality

(26.12.09) Finske Children of Bodom bør være kjent for mange av Puls sine lesere. Like kjent er det kanskje ikke at Janne Viljami Wirman i dette bandet har holdt liv i Warmen siden debuten i 2000. Nå er de her med sitt fjerde album, som kanskje kan forventes å bli "big in Japan"?


Bildespesial: Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom

(17.11.08) (Oslo/PULS): Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom braket sammen i Oslo Spektrum mandag 10. november. Her følger et bildegalleri av den høylytte begivenheten.


The Unholy Alliance: Svensk seier i decibelmaraton

(19.11.06) (Oslo/PULS): Slayer er klare med sin første plate med den klassiske besetningen siden 1990, og det blir det selvfølgelig turné av. Med seg på lasset har de hatt en imponerende mengde band og i Europa turnerer de med intet mindre enn 4 andre navn på plakaten. Det blir en lang og slitsom kveld ut av sånt, faktisk for lang.


Children Of Bodom: Follow The Reaper

(28.02.01) For de som måtte være tilhengere av melodiøs death-metal, har det nå kommet en ny skive på markedet med finske Children Of Bodom. Dette er den tredje ordinære skiva til et band som i sin tid var support for Dimmu Borgir, og som etter dette ble tiljublet som Finlands nye metal-håp. At de i tillegg har hentet navnet sitt fra ett av de største mordmysterier i finsk kriminalhistorie, er vel beskrivende nok for hva man her har i vente.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.