Warmen: Japanese Hospitality

Finske Children of Bodom bør være kjent for mange av Puls sine lesere. Like kjent er det kanskje ikke at Janne Viljami Wirman i dette bandet har holdt liv i Warmen siden debuten i 2000. Nå er de her med sitt fjerde album, som kanskje kan forventes å bli "big in Japan"?


Tja, si det? Tittelen på plata kan i hvert fall tolkes fritt som et frieri til hysteriske japanske tenåringsjenter som ganske sikkert vil like det Warmen leverer. Dermed ikke sagt at Japanese Hospitality er fri for muskuløs og godt spilt tungrock. Det er mye av det på denne platen. Om ikke akkurat innovativt grensesprengende, så er låtene unektelig fengende der de kjapt spilles av dyktige musikere. Melodiene er også rimelig gode om enn ikke akkurat nyskapende, mens svært så gjenkjennelige og akkurat slik jeg tror blant annet japanske tenåringsjenter liker dem.

Ingenting galt med det annet enn at Warmen tidvis låter foruroligende forutsigbare i mange av låtene sine.

Dette til tross for innslag av progressive elementer her og der. Mens så er det nå også blitt slik progressiv rock i seg selv er blitt en av de mest forutsigbare sjangrene vi har…

Warmen er egentlig et instrumentalband med Janne Viljami Wirman sine keyboardvirtuose manøvre i fokus hvor det legges mindre vekt på det vokale. Ikke det at sangerne på skiva er dårlige, men det blir like full feil å framheve vokalen som en av platas sterke sider. Verken gjestevokalist, den kjente pop/rock sangeren Jonna Kosonen eller Timo Kotipelto, kjent fra band som Stratovarious og Kotipelto, tilfører plata det lille ekstra den kanskje hadde trengt for å heve seg over det gjennomsnittlige. Et hederlig unntak er faktisk bandets og Jonna Kosonen sin tolkning av Janet Jackson-låta "Black Cat". Den skiller seg overraskende og positivt ut på denne skiva med sin effektfulle enkelhet.

Men som helhet oppleves denne skiva som en gjennomsnittlig god plate med mye kjapp, lettprogressive og til tider også thrashtilpasset melodirock som er fullt brukbar å lytte til, men heller ikke mer…


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom

(17.11.08) (Oslo/PULS): Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom braket sammen i Oslo Spektrum mandag 10. november. Her følger et bildegalleri av den høylytte begivenheten.


The Unholy Alliance: Svensk seier i decibelmaraton

(19.11.06) (Oslo/PULS): Slayer er klare med sin første plate med den klassiske besetningen siden 1990, og det blir det selvfølgelig turné av. Med seg på lasset har de hatt en imponerende mengde band og i Europa turnerer de med intet mindre enn 4 andre navn på plakaten. Det blir en lang og slitsom kveld ut av sånt, faktisk for lang.


Children of Bodom: Hate Crew Deathroll

(01.04.03) Children of Bodom hører hjemme i Finland, som har fostret opp et vell av suksesser på metalfronten i løpet av de siste åra.


Children Of Bodom: Follow The Reaper

(28.02.01) For de som måtte være tilhengere av melodiøs death-metal, har det nå kommet en ny skive på markedet med finske Children Of Bodom. Dette er den tredje ordinære skiva til et band som i sin tid var support for Dimmu Borgir, og som etter dette ble tiljublet som Finlands nye metal-håp. At de i tillegg har hentet navnet sitt fra ett av de største mordmysterier i finsk kriminalhistorie, er vel beskrivende nok for hva man her har i vente.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.