Warmen: Japanese Hospitality

Finske Children of Bodom bør være kjent for mange av Puls sine lesere. Like kjent er det kanskje ikke at Janne Viljami Wirman i dette bandet har holdt liv i Warmen siden debuten i 2000. Nå er de her med sitt fjerde album, som kanskje kan forventes å bli "big in Japan"?


Tja, si det? Tittelen på plata kan i hvert fall tolkes fritt som et frieri til hysteriske japanske tenåringsjenter som ganske sikkert vil like det Warmen leverer. Dermed ikke sagt at Japanese Hospitality er fri for muskuløs og godt spilt tungrock. Det er mye av det på denne platen. Om ikke akkurat innovativt grensesprengende, så er låtene unektelig fengende der de kjapt spilles av dyktige musikere. Melodiene er også rimelig gode om enn ikke akkurat nyskapende, mens svært så gjenkjennelige og akkurat slik jeg tror blant annet japanske tenåringsjenter liker dem.

Ingenting galt med det annet enn at Warmen tidvis låter foruroligende forutsigbare i mange av låtene sine.

Dette til tross for innslag av progressive elementer her og der. Mens så er det nå også blitt slik progressiv rock i seg selv er blitt en av de mest forutsigbare sjangrene vi har…

Warmen er egentlig et instrumentalband med Janne Viljami Wirman sine keyboardvirtuose manøvre i fokus hvor det legges mindre vekt på det vokale. Ikke det at sangerne på skiva er dårlige, men det blir like full feil å framheve vokalen som en av platas sterke sider. Verken gjestevokalist, den kjente pop/rock sangeren Jonna Kosonen eller Timo Kotipelto, kjent fra band som Stratovarious og Kotipelto, tilfører plata det lille ekstra den kanskje hadde trengt for å heve seg over det gjennomsnittlige. Et hederlig unntak er faktisk bandets og Jonna Kosonen sin tolkning av Janet Jackson-låta "Black Cat". Den skiller seg overraskende og positivt ut på denne skiva med sin effektfulle enkelhet.

Men som helhet oppleves denne skiva som en gjennomsnittlig god plate med mye kjapp, lettprogressive og til tider også thrashtilpasset melodirock som er fullt brukbar å lytte til, men heller ikke mer…


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom

(17.11.08) (Oslo/PULS): Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom braket sammen i Oslo Spektrum mandag 10. november. Her følger et bildegalleri av den høylytte begivenheten.


The Unholy Alliance: Svensk seier i decibelmaraton

(19.11.06) (Oslo/PULS): Slayer er klare med sin første plate med den klassiske besetningen siden 1990, og det blir det selvfølgelig turné av. Med seg på lasset har de hatt en imponerende mengde band og i Europa turnerer de med intet mindre enn 4 andre navn på plakaten. Det blir en lang og slitsom kveld ut av sånt, faktisk for lang.


Children of Bodom: Hate Crew Deathroll

(01.04.03) Children of Bodom hører hjemme i Finland, som har fostret opp et vell av suksesser på metalfronten i løpet av de siste åra.


Children Of Bodom: Follow The Reaper

(28.02.01) For de som måtte være tilhengere av melodiøs death-metal, har det nå kommet en ny skive på markedet med finske Children Of Bodom. Dette er den tredje ordinære skiva til et band som i sin tid var support for Dimmu Borgir, og som etter dette ble tiljublet som Finlands nye metal-håp. At de i tillegg har hentet navnet sitt fra ett av de største mordmysterier i finsk kriminalhistorie, er vel beskrivende nok for hva man her har i vente.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.