Warmen: Japanese Hospitality

Finske Children of Bodom bør være kjent for mange av Puls sine lesere. Like kjent er det kanskje ikke at Janne Viljami Wirman i dette bandet har holdt liv i Warmen siden debuten i 2000. Nå er de her med sitt fjerde album, som kanskje kan forventes å bli "big in Japan"?


Tja, si det? Tittelen på plata kan i hvert fall tolkes fritt som et frieri til hysteriske japanske tenåringsjenter som ganske sikkert vil like det Warmen leverer. Dermed ikke sagt at Japanese Hospitality er fri for muskuløs og godt spilt tungrock. Det er mye av det på denne platen. Om ikke akkurat innovativt grensesprengende, så er låtene unektelig fengende der de kjapt spilles av dyktige musikere. Melodiene er også rimelig gode om enn ikke akkurat nyskapende, mens svært så gjenkjennelige og akkurat slik jeg tror blant annet japanske tenåringsjenter liker dem.

Ingenting galt med det annet enn at Warmen tidvis låter foruroligende forutsigbare i mange av låtene sine.

Dette til tross for innslag av progressive elementer her og der. Mens så er det nå også blitt slik progressiv rock i seg selv er blitt en av de mest forutsigbare sjangrene vi har…

Warmen er egentlig et instrumentalband med Janne Viljami Wirman sine keyboardvirtuose manøvre i fokus hvor det legges mindre vekt på det vokale. Ikke det at sangerne på skiva er dårlige, men det blir like full feil å framheve vokalen som en av platas sterke sider. Verken gjestevokalist, den kjente pop/rock sangeren Jonna Kosonen eller Timo Kotipelto, kjent fra band som Stratovarious og Kotipelto, tilfører plata det lille ekstra den kanskje hadde trengt for å heve seg over det gjennomsnittlige. Et hederlig unntak er faktisk bandets og Jonna Kosonen sin tolkning av Janet Jackson-låta "Black Cat". Den skiller seg overraskende og positivt ut på denne skiva med sin effektfulle enkelhet.

Men som helhet oppleves denne skiva som en gjennomsnittlig god plate med mye kjapp, lettprogressive og til tider også thrashtilpasset melodirock som er fullt brukbar å lytte til, men heller ikke mer…


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom

(17.11.08) (Oslo/PULS): Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom braket sammen i Oslo Spektrum mandag 10. november. Her følger et bildegalleri av den høylytte begivenheten.


The Unholy Alliance: Svensk seier i decibelmaraton

(19.11.06) (Oslo/PULS): Slayer er klare med sin første plate med den klassiske besetningen siden 1990, og det blir det selvfølgelig turné av. Med seg på lasset har de hatt en imponerende mengde band og i Europa turnerer de med intet mindre enn 4 andre navn på plakaten. Det blir en lang og slitsom kveld ut av sånt, faktisk for lang.


Children of Bodom: Hate Crew Deathroll

(01.04.03) Children of Bodom hører hjemme i Finland, som har fostret opp et vell av suksesser på metalfronten i løpet av de siste åra.


Children Of Bodom: Follow The Reaper

(28.02.01) For de som måtte være tilhengere av melodiøs death-metal, har det nå kommet en ny skive på markedet med finske Children Of Bodom. Dette er den tredje ordinære skiva til et band som i sin tid var support for Dimmu Borgir, og som etter dette ble tiljublet som Finlands nye metal-håp. At de i tillegg har hentet navnet sitt fra ett av de største mordmysterier i finsk kriminalhistorie, er vel beskrivende nok for hva man her har i vente.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.