Clayman ruler!
(Oslo/PULS): Da vi ankom stedet en time etter at billettsalget hadde startet var det første bandet, Sentenced, allerede ferdig med å spille. Jeg tipper dette var ganske surt for alle dem som kom samtidig som oss og betalte 220 kroner for a komme inn. En temmelig stiv billettpris for en konsert som dette. Ikke det at det ikke var bra, for denne anmelder er godt fornøyd med kvelden.
In Flames, Dark Tranquility / /
Dark Tranquility var band nummer to som skulle i ilden. De åpnet med å brøle "All right", og et samspilt band lot musikken brake løs.
Det var litt rar lyd på stedet, og innimellom var det akkurat som om gitaren var for lav i forhold til resten av lydbildet. Men lokalet var fullt, og svenske Dark Tranquility hadde sin egen lille fanklubb foran scenen, som flittig ropte "oi oi oi" i takt med musikken, og jublet mellom låtene.
Det var ikke vanskelig a merke at dette var siste gig på turneen og at bandmedlemmene var slitne, for konserten var innimellom preget av rutine.
Da de to siste låtene sto for tur ver det imidlertid som om bandet skjønte at "Jess!!! Na skal vi hjem!!! Endelig ferdig!", for da sparket de inn en siste energireserve, og det rocka som pokker.
IN FLAMES
Etter en kort pause entret In Flames scenen, og her må jeg bare få sagt med
en gang: Tittellåta "Clayman" rula! Dessverre så det ut som om også dette
bandet hadde noen lydproblemer, og synthen kom og gikk som det passet den i løpet av konserten.
Foran scenen var det et enormt liv, og hårmanker og hender virret i luften. Og for de som digger melodiøs metal med doble gitarer, så var nok dette en fremragende konsert.
Hele kvelden var preget av en slags søndagsfeeling, og det var tydelig at bandene var slitne - men hvem er ikke det på en søndag?
Alt i alt en bra konsert, og jeg kommer utvilsomt til å høre på In Flames' "Clayman" oftere etter denne kvelden!
Del på Facebook | Del på Bluesky
Tons of Rock: Party med In Flames!
(29.06.23) Gleden over å se In Flames to ganger på et halvt år – fantastisk! Først i Spektrum i desember i fjor, og nå i solsteiken på Ekebergsletta. Og gjenhør med min favoritt power ballad “Alias”! Den er myk som silke. Som man har feila litt på og kjørt i vaskemaskinen på kokvask. Og full sentrifugering.