Clayman ruler!

(Oslo/PULS): Da vi ankom stedet en time etter at billettsalget hadde startet var det første bandet, Sentenced, allerede ferdig med å spille. Jeg tipper dette var ganske surt for alle dem som kom samtidig som oss og betalte 220 kroner for a komme inn. En temmelig stiv billettpris for en konsert som dette. Ikke det at det ikke var bra, for denne anmelder er godt fornøyd med kvelden.

In Flames, Dark Tranquility / /

Av Anonym // 10.10.00

Dark Tranquility var band nummer to som skulle i ilden. De åpnet med å brøle "All right", og et samspilt band lot musikken brake løs.

Det var litt rar lyd på stedet, og innimellom var det akkurat som om gitaren var for lav i forhold til resten av lydbildet. Men lokalet var fullt, og svenske Dark Tranquility hadde sin egen lille fanklubb foran scenen, som flittig ropte "oi oi oi" i takt med musikken, og jublet mellom låtene.

Det var ikke vanskelig a merke at dette var siste gig på turneen og at bandmedlemmene var slitne, for konserten var innimellom preget av rutine.

Da de to siste låtene sto for tur ver det imidlertid som om bandet skjønte at "Jess!!! Na skal vi hjem!!! Endelig ferdig!", for da sparket de inn en siste energireserve, og det rocka som pokker.

IN FLAMES

Etter en kort pause entret In Flames scenen, og her må jeg bare få sagt med
en gang: Tittellåta "Clayman" rula! Dessverre så det ut som om også dette
bandet hadde noen lydproblemer, og synthen kom og gikk som det passet den i løpet av konserten.

Foran scenen var det et enormt liv, og hårmanker og hender virret i luften. Og for de som digger melodiøs metal med doble gitarer, så var nok dette en fremragende konsert.

Hele kvelden var preget av en slags søndagsfeeling, og det var tydelig at bandene var slitne - men hvem er ikke det på en søndag?

Alt i alt en bra konsert, og jeg kommer utvilsomt til å høre på In Flames' "Clayman" oftere etter denne kvelden!

Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Party med In Flames!

(29.06.23) Gleden over å se In Flames to ganger på et halvt år – fantastisk! Først i Spektrum i desember i fjor, og nå i solsteiken på Ekebergsletta. Og gjenhør med min favoritt power ballad “Alias”! Den er myk som silke. Som man har feila litt på og kjørt i vaskemaskinen på kokvask. Og full sentrifugering.

Herlig melodisk støy med In Flames

(13.12.22) Første gang jeg så In Flames var høsten 1999 på Mars. Det var beintøft og rått, og man kunne nok ane at denne gjengen kom til å gjøre det stort – men at jeg skulle oppleve dem fylle Oslo Spektrum, det hadde jeg aldri trodd.

Oslo Live: In Flames med sprek feriemodus

(15.07.10) (Oslo/PULS): Sommeren 2010 er In Flames eksklusive, da de gjør særdeles få jobber. Eller som Anders Fridén sa det foran stappfulle Kontraskjæret onsdag. "Vi är här på semester". Men det var ikke mye feriemetall på Göteborg-gjengen.

In Flames i full fyr

(01.11.08) "Den siste plata deres er ikke noe tess", har vært en vanlig frase siden "Soundtrack To Your Escape" i 2004. Live leverer imidlertid In Flames så det slår gnister, selv med nye låter i bagasjen.

In Flames - svensker i skuddet

(25.11.06) Svenskene i In Flames er i skuddet som aldri før. Hyppige plateslipp og omfattende turneer har ført bandet høyt opp på salgslistene i store deler av verden, og det er vel ingenting som tyder på at suksessen vil stoppe her. I disse dager er In Flames på Europa- turné sammen med Thine Eyes Bleed, Lamb of God, Children of Bodom og Slayer, en turné som går under det velklingende navnet "The Unholy Alliance". I forbindelse med deres konsert i Oslo Spektrum tok Puls en prat med bassist Peter Iwers om både fortiden, fremtiden og den pågående turneen.

The Unholy Alliance: Svensk seier i decibelmaraton

(19.11.06) (Oslo/PULS): Slayer er klare med sin første plate med den klassiske besetningen siden 1990, og det blir det selvfølgelig turné av. Med seg på lasset har de hatt en imponerende mengde band og i Europa turnerer de med intet mindre enn 4 andre navn på plakaten. Det blir en lang og slitsom kveld ut av sånt, faktisk for lang.

In Flames: Metaltronen er i sikte

(13.03.06) (Oslo/PULS): In Flames blir bare større og større. Etter å ha blitt passe melodiøse for det store publikumet, samt at deres diehard fans ikke har forlatt dem, så lever svenskene glade dager. Med seg på turen hadde de Sepultura, ett av 90-tallets største metalband. Det sier litt om posisjonen også.

Dark Tranquillity - Massivt og mektig

(20.01.05) Dark Tranquillitys etterlengtede fullengder ”Character” slippes i disse dager, i form av en imponerende skive. Kvalitetslåter linet opp på rekke og rad, viser tydelig at bandet langt ifra sliter med å levere varene til tross for sin lange fartstid. Den tekniske og melodiøse metallen har for lengst blitt deres ubestridte varemerke, og nå lyder de mer aggressive enn noensinne. Vi har tatt en elektronisk prat med bandets eminente gitarist Niklas Sundin. Les blant annet om hans tanker angående fildeling, dårlige anmeldelser, coverlåter og selvfølgelig litt om ”Character”.

Dark Tranquillity: Character

(03.01.05) For kort tid siden slapp Dark Tranquillity en appetittvekkende EP ("Lost To Apathy") for å varme opp fansen frem mot nettopp denne fullengderen som har release i slutten av januar. Dette bandet har svært mye å si for utformingen og utviklingen av Gøteborgsoundet, og som gamle veteraner i bransjen har de meget god greie på det de driver med.

Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.

Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.

Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.

Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.

Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.

Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.