Children Of Bodom: Follow The Reaper

For de som måtte være tilhengere av melodiøs death-metal, har det nå kommet en ny skive på markedet med finske Children Of Bodom. Dette er den tredje ordinære skiva til et band som i sin tid var support for Dimmu Borgir, og som etter dette ble tiljublet som Finlands nye metal-håp. At de i tillegg har hentet navnet sitt fra ett av de største mordmysterier i finsk kriminalhistorie, er vel beskrivende nok for hva man her har i vente.


På skiva har de faktisk klart å putte inn hele ni låter i løpet av drøye 38 minutter! Men de fem gutta i bandet vet å bruke tida godt, så her går det heftig for seg. Musikken er melodiøs, kompromissløs og full av riff som på en god dag kan minne om Iron Maiden slik vi husker dem fra 80-tallet. Det er i hvert fall det nærmeste jeg kommer i min platesamling.

Men der stopper også likheten. Her finnes det ikke mange rolige øyeblikk, og Children Of Bodom er på mange måter mye nærmere djevelen enn Maiden, hvis dere skjønner hva jeg mener. Tekstlinjer som - I have become the resurrection of the Evil one… Y’know that I don’t fucking care if I live or die og følelsen av at de dype finske skoger ikke er langt unna, gjør sitt.

Førsteinntrykket var i og for seg ikke akkurat det beste, og bekrefter umiddelbart det faktum at dette på mange måter er musikk for spesielt interesserte. Disse spesielt interesserte befinner seg i dette tilfellet naturlig nok for det meste i det skandinaviske markedet, men de er likevel såpass mange at COB klarte å selge 20.000 eksemplarer av sinlive-CD "Tokyo Warhearts" (1999).

Konklusjonen blir da at de som måtte ha interesse av denne typen musikk absolutt burde gi skiva en sjanse.

Imens kan de av oss som liker musikk hvor hvilepulsen holder seg på et behagelig lavt nivå under avspilling heller finne seg et band hvor trommeslageren ikke er like redd for at hvert trommeslag skal bli hans siste.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Warmen: Japanese Hospitality

(26.12.09) Finske Children of Bodom bør være kjent for mange av Puls sine lesere. Like kjent er det kanskje ikke at Janne Viljami Wirman i dette bandet har holdt liv i Warmen siden debuten i 2000. Nå er de her med sitt fjerde album, som kanskje kan forventes å bli "big in Japan"?


Bildespesial: Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom

(17.11.08) (Oslo/PULS): Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom braket sammen i Oslo Spektrum mandag 10. november. Her følger et bildegalleri av den høylytte begivenheten.


The Unholy Alliance: Svensk seier i decibelmaraton

(19.11.06) (Oslo/PULS): Slayer er klare med sin første plate med den klassiske besetningen siden 1990, og det blir det selvfølgelig turné av. Med seg på lasset har de hatt en imponerende mengde band og i Europa turnerer de med intet mindre enn 4 andre navn på plakaten. Det blir en lang og slitsom kveld ut av sånt, faktisk for lang.


Children of Bodom: Hate Crew Deathroll

(01.04.03) Children of Bodom hører hjemme i Finland, som har fostret opp et vell av suksesser på metalfronten i løpet av de siste åra.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.