In Flames i full fyr

"Den siste plata deres er ikke noe tess", har vært en vanlig frase siden "Soundtrack To Your Escape" i 2004. Live leverer imidlertid In Flames så det slår gnister, selv med nye låter i bagasjen.

In Flames / /

Av Odd Inge Rand // 01.11.08

Men er de egentlig så ille de siste platene, fra bandet som er betegnet som et melodiøst metalband. Refrengene sitter ihvertfall i hodene til de som fyller opp lokalet fra første rad og bak til utgangsdørene, som forøvrig ristes omtrent av hengslene av kollektiv allsang med knyttneven i været.

Det åpnet forøvrig noe avbalansert for In Flames å være, med "The Chosen Pessimist" fremført bak et stort hvitt forheng. Så smalt det med "I'm The Higway" før første tur tilbake i tid med Claymans "Only For The Weak".


ANDERS FRIDEN: Forbanna på vaktene. Igjen. Foto: Odd Inge Rand.

Anders Friden hadde sin vante harslelas med både det sittende publikum og de arrogante vaktene rundt om kring, men han måtte også innrømme at nordmenn er generelt pene. "Til og med guttene er snygge i dette landet", måtte han publikumsfriende innrømme. Men Norge har tatt vel i mot In Flames i en årrekke, og sist de sto på en Oslo-scene spilte de omtrent Slayer i garderoben i Oslo Spektrum i 2006.

I forlengelse av Come Clarity-turnéen var det imidlertid litt slitasje i rekkene, da begge gitaristene ble byttet ut med vikarer på ulike tidspunkt. Nå virker bandet imidlertid å være friskmeldt, og A Sense Of Purpose-platen er slettes ikke dum, selv om kjernefansen fra rundt milleniumsskiftet mener at In Flames på plate er blitt litt døllere med årene.


JESPER STRÖMBLAD OG BJÖRN GELOTTE: Tilbake for fullt i In Flames. Foto: Odd Inge Rand.

Ikke uventet var det da de gode gamle låtene som fikk publikum til å brøle av forlystelse. "Pinball Map", "System" og "Cloud Connected" fikk omtrent betongen under galleriet til å slå sprekker, og tilbake sto et band og en vokalist som vel måtte si seg ganske imponerte de også. "Første gang vi spilte i Norge spilte vi på en skitklubb, og jeg hadde aldri trodd at jeg ville stå på en scene på et så stort sted å spille for dere", avsluttet Henrik Friden og takket dypt. I et fullpakket Sentrum Scene sammen med nye og gamle fans er det vel bare å takke farvel til klubb-bandet In Flames og åpne arenadørene neste gang. De eide iallefall Oslo Spektrum sist, selv om både Children Of Bodom, Lamb Of God og selveste Slayer sto på scenen.

In Flames spilte dette på Sentrum Scene:

The Chosen Pessimist/I'm The Highway/Only For The Weak/The Mirror's Truth/Zombie Inc./The Hive/Satellites & Astronaut/System/Alias/Erasure/Pinball Map/Egonomic/Delight & Angers/Disconnected/Colony/Cloud Connected/The Jester Race Medley/My Sweet Shadow/Come Clarity/Sleepless Again/Quiet Place/Trigger/Take This Life

Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Party med In Flames!

(29.06.23) Gleden over å se In Flames to ganger på et halvt år – fantastisk! Først i Spektrum i desember i fjor, og nå i solsteiken på Ekebergsletta. Og gjenhør med min favoritt power ballad “Alias”! Den er myk som silke. Som man har feila litt på og kjørt i vaskemaskinen på kokvask. Og full sentrifugering.

Herlig melodisk støy med In Flames

(13.12.22) Første gang jeg så In Flames var høsten 1999 på Mars. Det var beintøft og rått, og man kunne nok ane at denne gjengen kom til å gjøre det stort – men at jeg skulle oppleve dem fylle Oslo Spektrum, det hadde jeg aldri trodd.

Oslo Live: In Flames med sprek feriemodus

(15.07.10) (Oslo/PULS): Sommeren 2010 er In Flames eksklusive, da de gjør særdeles få jobber. Eller som Anders Fridén sa det foran stappfulle Kontraskjæret onsdag. "Vi är här på semester". Men det var ikke mye feriemetall på Göteborg-gjengen.

In Flames - svensker i skuddet

(25.11.06) Svenskene i In Flames er i skuddet som aldri før. Hyppige plateslipp og omfattende turneer har ført bandet høyt opp på salgslistene i store deler av verden, og det er vel ingenting som tyder på at suksessen vil stoppe her. I disse dager er In Flames på Europa- turné sammen med Thine Eyes Bleed, Lamb of God, Children of Bodom og Slayer, en turné som går under det velklingende navnet "The Unholy Alliance". I forbindelse med deres konsert i Oslo Spektrum tok Puls en prat med bassist Peter Iwers om både fortiden, fremtiden og den pågående turneen.

The Unholy Alliance: Svensk seier i decibelmaraton

(19.11.06) (Oslo/PULS): Slayer er klare med sin første plate med den klassiske besetningen siden 1990, og det blir det selvfølgelig turné av. Med seg på lasset har de hatt en imponerende mengde band og i Europa turnerer de med intet mindre enn 4 andre navn på plakaten. Det blir en lang og slitsom kveld ut av sånt, faktisk for lang.

In Flames: Metaltronen er i sikte

(13.03.06) (Oslo/PULS): In Flames blir bare større og større. Etter å ha blitt passe melodiøse for det store publikumet, samt at deres diehard fans ikke har forlatt dem, så lever svenskene glade dager. Med seg på turen hadde de Sepultura, ett av 90-tallets største metalband. Det sier litt om posisjonen også.

Clayman ruler!

(10.10.00) (Oslo/PULS): Da vi ankom stedet en time etter at billettsalget hadde startet var det første bandet, Sentenced, allerede ferdig med å spille. Jeg tipper dette var ganske surt for alle dem som kom samtidig som oss og betalte 220 kroner for a komme inn. En temmelig stiv billettpris for en konsert som dette. Ikke det at det ikke var bra, for denne anmelder er godt fornøyd med kvelden.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.