Thomas Dybdahl: Science

Dybdahl leverer - og som han leverer! Men forvent ingen enkel reise. Her tar det faktisk en god stund før det dominerende kompet består av annet enn ståbass, fioliner og en saxofoinist på freebag'en. Rock? Ja, hva skal vi ellers kalle det? Altså: Rock - men likevel, i mangel av et annet begrep. For Thomas Dybdahl har virkelig lite eller kanskje absolutt intet med Chuck Berry og Elvis Presley å gjøre.


Vi tar det like gjerne forfra, der vi blir møtt med "Something Real". Ei praktlåt! Men den er ikke skapt for populær-radio. Per Zanussi spiller ståbabass, det hele har framdrift i et i og for seg tydelig beat, men det låter mystisk, i ordets mest positive forstand.

Mot slutten begynner Dybdahl å resitere, et knep som forsterker inntrykket av musikk i hvert fall jeg først ble kjent med gjennom David Sylvian, ex-sjefen i Japan, sist sett og hørt i musikalsk dialog med Jan Bang og Erik Honoré.

Over alt det vakre svever Nils Ergas fioling og bratsj, bare avbrutt av Frode Gjerstad, som for anledninga trakterer både bassklarinett og bass-saxofon.

Om du ikke får David Sylvian til helt å passe inn i bildet, anbefaler jeg et dypdykk i hans 15 år gamle prosjekt "Rain Tree Crow" - den øvelsen kunne jo i seg sjøl vært morsom å gjennomføre; og sett om plateforhandleren din greide å framskaffe denne juvelen fra Virgin Records?

"Science" er altså ikke et stykke sangbar musikk - om du da ikke heter Thomas Dybdahl, og står ansvarlig for hele greia. Likevel er albumet på sett og vis kommers, fordi det er så gjennomført behagelig å høre på. Og se så - om han ikke også gir seg i kast med hva som nærmest må kunne karakteriseres som klassisk soul. "U" ville vært en pryd for ethvert album signert Van Morrison eller Prince - kors på halsen!

Ytterligere en sang er forresten nesten programmert for radio; den alldeles nydelige duetten "Dice", der Dybdahl synger sammen med Silje Salomonsen.

Husk at høsten så vidt er i gang, og at den kan bli lang. Hustrige kvelder og netter vil garantert bli lettere å komme gjennom - om du sørger for å ha "Science" i din umiddelbare nærhet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

17. mai med Beharie og Thomas Dybdahl i Tivoli

(22.05.24) Oh my God for en sjelstemningsfull aften på Tivoli i København.


Prince sa du? John Legend? Nei, bare en fyr fra Sandnes.

(20.03.21) Extended Version eller rett og slett the ONLY version?


En mer utadvendt Thomas Dybdahl

(17.03.20) Mye skal visstnok være gjort med hjelp av en gammel spolebåndopptaker. Men det låter fint!


3 x 3 hurra for The Last Hurrah!!

(14.10.18) Platebransjen har samla seg om fredag som utgivelsesdag. Da passer det vel å oppsummere en søndag formiddag?


Mellomgenerasjonen leverer

(18.03.17) For noen unge herremenn vi har! Nå, i dag, i norsk popmusikk!


Høstens vakreste lydspor?

(14.10.13) Når vi skriver oktober, er det gjerne klart for ny plate med Thomas Dybdahl. Heldigvis.


Thomas Dybdahl: Flørtet og forførte

(30.04.10) (Oslo/PULS): "Det der var veldig forsiktig", sa Thomas Dybdahl til publikum under allsangen på "Cecilia". Så løftet taket seg nok en gang, da Dybdahl-publikumet ble forført av siddisen med den følsomme stemmen.


Thomas Dybdahl: Waiting For That One Clear Moment

(26.04.10) Kvalitet kontra kvantitet er stikkord man lett kan knytte til Thomas Dybdahl.


Rørende sterkt av Thomas Dybdahl

(19.03.04) (Oslo/PULS:) "Han kunne høre musikken bakenfor musikken, ikke den som var i luften og forplantet seg som vibrasjoner i steingulv og trevirke, men den egentlige, den tenkte musikken, musikken bakenfor musikken". Slik beskriver Erik Fosnes Hansen cellotonene i begravelsen til Herr Bolt i "Beretninger om beskyttelse", men ordene er minst like treffende for Thomas Dybdahls Rockefeller-debut i går kveld.


Thomas Dybdahl: Pirrende mektig

(03.10.03) (Oslo/PULS): Bandet rakk ikke å øve etter at Thomas Dybdahl kom hjem fra langferie sist fredag, og i går morges var Dybdahl så syk at han såvidt orket å sette seg på flyet til Oslo. Likevel ble gårsdagens konsert på Mono en musikalsk maktdemonstrasjon uten sidestykke.


Thomas Dybdahl : Stray Dogs

(02.10.03) Noe av det mest treffende med Thomas Dybdahls debutalbum "...That Great October Sound" er hvordan han har arrangert låtene sine. Alle de finurlige detaljene, som krydrer og opphøyer låtstammene til himmels. Oppfølgeren "Stray Dogs" er om mulig enda sterkere, men opererer med litt andre muskler enn fjorårets utgave.


Mysteriet Thomas Dybdahl

(10.02.03) (OSLO/Puls): Hvor tar han det fra? Stavangergutten Thomas Dybdahl, som får meg til å angre på at jeg ikke inviterte både mora mi og naglebeltekompisene mine til konsert på John Dee fredag kveld?


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.