Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro

17. mai med Beharie og Thomas Dybdahl i Tivoli

Oh my God for en sjelstemningsfull aften på Tivoli i København.


Beharie / Thomas Dybdahl / Tivoli, København / 17.05.24


På selveste 17. mai var Beharie og Thomas Dybdahl invitert til København. Tivoli var pyntet med danske og norske flagg, og plenen foran scenen ble etter hvert ganske full av publikummere. Kun en håndfull hadde med seg norske flagg, men jeg kunne skimte et par bunadskledte i mengden. Kanskje jungeltelegrafen
ikke hadde nådd helt over grensen i år?

Med Beharies konsert på Øyafestivalen i fjor vagt i minne, viste jeg hva vi hadde i vene. Soulmusikk på høyt nivå, som traff både i sjelen og hjertet. Sangtekster om et sårbart brudd med håp om forsoning, uten framtidsutsikter for innfrielse.

Mye av de samme følelsene møtte jeg gjennom tekstene til Thomas Dybdahl også. Er det bare hjerte og smerte i soulmusikken, akkurat som undertegnede selv har vært igjennom for et års tid siden? Skulle jeg ankomme en norsk -dansk forbrødringskonsert på selveste Tivoli i Danmark med klump i halsen og våte øyekroker, eller ville jeg bli overrasket av noe annet?

Kanskje Beharies musikk skal skape en ung stemningsfull chill opplevelse, mens Dybdahl sin musikk mer bærer preg av et lengre levd liv på en måte? Dybdahl tør å være der nede på det mest sårbare og det mest nære og inderlige, nesten som et skjørt glass med noen små sprekker i som vil knuse når som helst. Så nær bristepunktet føles stemmen til Thomas Dybdahl.

De frammøtte på plenen foran scenen, stod pent og stille og ventet - nesten for høflig før det hele skulle begynne. En liten guttegjeng, et par småjenter i bunad - de måtte ha foreldreanstand, siden Royal øl hadde partnerskap med arrangørene. Høflige foreldre, må det være lov å si.

"Oh my God", sang Beharie, og fikk publikum med seg i allsang. Gjett om danskene kunne synge! Men noen "norsk 17.mai-feiring" ble det aldri.

Thomas Dybdahl imponerte med sine laidbacke låter og oppfinnsom instrumentering, og publikum var synlig fornøyd. På vei mot metroen følte jeg virkelig på fredagsstemningen i mitt kjære København.

Deilig å være norsk i Danmark? Så absolutt, men om en "norsk kveld" gjentas 17. mai neste år, må begivenheten annonseres mye bedre. Det er nemlig gøyere enn bare deilig å være norsk i København!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Månefestivalen, dag 1

(27.07.24) Norges triveligste festival, Månefestivalen åpent torsdag dørene til den 22. festivalen i rekken. Dag 1 kort oppsummert, her skulle det være noe for enhver smak.


Bildespesial: Beharie på Øyafestivalen

(13.08.23) Kanskje er han landets største, unge håp innen soul/R&B?


Beharie – unorske toner fra Sandnes

(29.04.21) I mylderet av svært god og ditto variert norsk popmusikk, er det kanskje farlig å si at en artist låter «unorsk». Jeg syns likevel merkelappen passer på Beharie.


Prince sa du? John Legend? Nei, bare en fyr fra Sandnes.

(20.03.21) Extended Version eller rett og slett the ONLY version?


En mer utadvendt Thomas Dybdahl

(17.03.20) Mye skal visstnok være gjort med hjelp av en gammel spolebåndopptaker. Men det låter fint!


3 x 3 hurra for The Last Hurrah!!

(14.10.18) Platebransjen har samla seg om fredag som utgivelsesdag. Da passer det vel å oppsummere en søndag formiddag?


Mellomgenerasjonen leverer

(18.03.17) For noen unge herremenn vi har! Nå, i dag, i norsk popmusikk!


Høstens vakreste lydspor?

(14.10.13) Når vi skriver oktober, er det gjerne klart for ny plate med Thomas Dybdahl. Heldigvis.


Thomas Dybdahl: Flørtet og forførte

(30.04.10) (Oslo/PULS): "Det der var veldig forsiktig", sa Thomas Dybdahl til publikum under allsangen på "Cecilia". Så løftet taket seg nok en gang, da Dybdahl-publikumet ble forført av siddisen med den følsomme stemmen.


Thomas Dybdahl: Waiting For That One Clear Moment

(26.04.10) Kvalitet kontra kvantitet er stikkord man lett kan knytte til Thomas Dybdahl.


Thomas Dybdahl: Science

(11.10.06) Dybdahl leverer - og som han leverer! Men forvent ingen enkel reise. Her tar det faktisk en god stund før det dominerende kompet består av annet enn ståbass, fioliner og en saxofoinist på freebag'en. Rock? Ja, hva skal vi ellers kalle det? Altså: Rock - men likevel, i mangel av et annet begrep. For Thomas Dybdahl har virkelig lite eller kanskje absolutt intet med Chuck Berry og Elvis Presley å gjøre.


Rørende sterkt av Thomas Dybdahl

(19.03.04) (Oslo/PULS:) "Han kunne høre musikken bakenfor musikken, ikke den som var i luften og forplantet seg som vibrasjoner i steingulv og trevirke, men den egentlige, den tenkte musikken, musikken bakenfor musikken". Slik beskriver Erik Fosnes Hansen cellotonene i begravelsen til Herr Bolt i "Beretninger om beskyttelse", men ordene er minst like treffende for Thomas Dybdahls Rockefeller-debut i går kveld.


Thomas Dybdahl: Pirrende mektig

(03.10.03) (Oslo/PULS): Bandet rakk ikke å øve etter at Thomas Dybdahl kom hjem fra langferie sist fredag, og i går morges var Dybdahl så syk at han såvidt orket å sette seg på flyet til Oslo. Likevel ble gårsdagens konsert på Mono en musikalsk maktdemonstrasjon uten sidestykke.


Thomas Dybdahl : Stray Dogs

(02.10.03) Noe av det mest treffende med Thomas Dybdahls debutalbum "...That Great October Sound" er hvordan han har arrangert låtene sine. Alle de finurlige detaljene, som krydrer og opphøyer låtstammene til himmels. Oppfølgeren "Stray Dogs" er om mulig enda sterkere, men opererer med litt andre muskler enn fjorårets utgave.


Mysteriet Thomas Dybdahl

(10.02.03) (OSLO/Puls): Hvor tar han det fra? Stavangergutten Thomas Dybdahl, som får meg til å angre på at jeg ikke inviterte både mora mi og naglebeltekompisene mine til konsert på John Dee fredag kveld?


N8NOFACE: Lyden av 2077

(28.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.