Ringelyd!

(Oslo/PULS): Filip Ring Andersen og hans medspillere i bandet Ring har nettopp lagt ut på en liten Norgesturne. En av de første stoppene på turen var jazzklubben Blå i Oslo. Her hadde de invitert kameraten Martin Hagfors aka Groan Alone, kjent fra band som Home Groan og HGH. Det var altså duket for en aften med vindskeiv country og beinflørtende bluegrass.


Ring vs. Groan Alone / /


Kvelden var løselig lagt opp, med det menes at det ikke var Groan Alone som varmet opp for Ring eller omvendt. Her spilte de litt om hverandre, og også samtidig. Etter at Ring hadde åpnet med en tre-fire av sine skrekkfilmcountrylåter kom Hagfors inn og tok dem med på en ufattelig skranglete Acetonia, de hadde visst prøvd den en gang på soundchecken uten hell, men valgte allikevel å gjøre et forsøk. Og takk for det!

Nå var det Groan Alone som gjaldt en stund fremover. Han plukket fra øverste hylle hele veien og mange livefavoritter fra Home Groan og HGH kom publikum til gode. Her fikk vi dem på rekke og rad, "Too Happy For Love", "Country Chris", "Dirt Poor", "Astrodome" og "Marlene". Hagfors hadde det forholdsvis tynt befolkede Blå i sin hule hånd, det virket som om folk i likhet med undertegnede kjente hans stoff bedre enn de kjente Rings.

Som vanlig med Martin Hagfors i nærheten av en mikrofon får man servert anekdoter en masse, sannhetsgestalten i hvert enkelt tilfelle kan det nok noen ganger være så som så med, men at det er morsomt er det ingen tvil om. På Blå fikk vi først høre at han møtte Filip Ring Andersen via en chattekanal for folk som kun diskuterte Neil Youngs "On The Beach".

Senere kom det også frem at Hagfors visstnok hadde en finger med i spillet når det gjaldt unge Rings navn. Hagfors som utvekslingsstudent i Kristiansand spilte country for dattera i familien, hun hatet det først, men ble etterhvert så forhekset av Johnny Cashs hitlåt "Ring Of Fire" at hun sa at hvis hun en gang fikk en sønn skulle han hete Ring, og sønnen står nå her... Tro det den som vil. Jeg velger meg en klype eller to med seltin til den historien.

Men, det førte i alle fall til en helt ute-av-verden flott versjon av nevnte låt så da tar vi gjerne en hvit løgn med på lasset. Det var ikke den eneste coverlåta denne kvelden, Hagfors spilte som sin siste låt "It Makes No Difference", en signaturlåt for den nå avdøde bassisten i The Band, Rick Danko. Da Ring kom tilbake på scenen var det for å bistå Hagfors på hans hyllest til nettopp Danko; "You Made A Difference". Vakkert.

Det var nå tid for mer av den trommemaskindrevne lo-fi countryen til Ring. Og med instrumenter som kazoo, theremin, xylofon, munnspill og orgel vet man at man ikke er på Grand Ole Opry. Det var ikke akkurat dansbare låter som kom i bølger utover steingulvet men jammen fant ikke enkelte rytmiske sjeler det for godt å utforske den åpne plassen foran scenen med noe som innimellom lignet dans.

At en av dem var St. Thomas kan man se som betegnende for Rings musikk, for er det noe man i det hele tatt kan sammenligne Ring med så er det nettopp St. Thomas, man må bare legge til en dose psykedelia, endre vokalen til noen ganger hviskende, andre ganger rungende og deretter legge til en kjempedæsj helskrudde låter. Da sitter man igjen med en av landets mest spennende unge artister. Ring Ring!


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Martin Hagfors One Man Show

(18.01.25) Kan én mann levere en rock-varieté? Med all mulig cred i behold?


Hagfors og Haugen med venner – album er rett rundt hjørnet

(27.02.24) Martin Hagfors, Aslag Haugen og Susanne Sundfør – høres ikke så aller verst ut, eller hva?


Aslag Haugen og Martin Hagfors – en stilig duo

(12.06.21) De har møtt hverandre ved tidligere anledninger, men samarbeidet som låtskriverduo er av ny dato.


Herlige Home Groan

(21.04.06) (Kristiansand/PULS): TrashPop hadde torsdag kveld besøk av Martin Hagfors` hjertebarn Home Groan. To timer med countryrock levert på sedvanlig imponerende vis fra et meget rutinert og flott band, var en smart måte å bruke torsdagskvelden på.


Kremen rocka jula inn på Rock Bottom

(23.12.04) (Oslo/PULS): Martin Hagfors (Home Groan/HGH), Lars Håvard Haugen (Hellbillies), Martin Horntveth (Jaga Jazzist/The National Bank), Askil Holm, Håkon Gebhardt (Motorpsycho/HGH), Morten Strøm (Askil Holm), Vidar Ersfjord (Home Groan/Velvet Belly/Thom Hell). Say no more...


HGH: Trash Grass & Love Songs

(13.06.01) Utstrakt bruk av madolin og banjo gir denne plata et umiddelbart bluegrass-preg. Men det er ikke ei bluegrass-skive. Det er mer rock, men her fins ikke annen perkusjon enn to par føtter og tamburin...


Ring: Lunetic As You Are

(27.05.01) Filip Ring Andersen er tilbake med en oppfølger-EP etter den kritikerroste Popsongs From The Place Where The Woods Turn To Love, som ble utgitt i et begrenset vinyl-opplag tidligere i år. Ring ble til tider genierklært etter denne utgivelsen, og lovordene sitter nok ikke spesielt mye løsere etter denne geniale utgivelsen.


HGHs dashbord stjålet!

(21.05.01) Obs! Finner du et dashbord som passer inn i en Volvo Duett 1961 er det temmelig sikkert stjålet! Dashbordet tilhører Martin Hagfors i HGH! Og bør tilbake der den høre hjemme. Kvikt!


Strengelek med HGH på Mono

(15.05.01) (Oslo/PULS): Et velfylt Mono i Oslo Sentrum var åsted for HGH's slippfest i anledning den nye skiva "Trash Grass & Love Songs". Og det var ikke den sedvanlige halvtimen med låter fra den nye utgivelsen vi fikk, men en real konsert som strakk seg til tett oppunder totimers-merket


Ring: Popsongs From The Place Where The Woods Turn To Love (LP)

(09.01.01) Kristiansandbandet Ring - eller Filip Ring Andersen og hans skiftende sammensvorne - er ute med sitt fjerde album på snaue tre år. Selv om selskapet hans - Krank Records - har skifta navn til Krank-Diskoz, er det fremdeles melankolsk-harmonisk lo-fi regnværspop som serveres. Og som sære lo-fi-friks de er, gis albumet selvfølgelig bare ut på vinyl.


Blå Krank-aften

(01.09.00) Om det var EMIs interesse rundt Kristiansandselskapet Krank Records, eller langvarig og ufortrøden jobbing fra Ridder av den brune Ring, Filip Ring Andersen, skal være usagt, men Neojazzklubben Blå hadde iallefall viet tre av selskapets band en egen aften, den siste dagen før septembervindene setter inn.


EMI kjøper Kristiansands Krank Records

(18.08.00) Undergrunnslabelen Krank Records - drevet av idealisten og fronter i gruppa Ring, Filip Ring Andersen - blir i løpet av høsten en underlabel av EMI Norge.


Ring without fire

(07.07.00) De lokale Kristiansanderne Ring, med frontmann Filip Ring Andersen i spissen, hadde en strålende mulighet til å eksponert seg for et utenbyspublikum uten å forlate byen, men benytta desverre ikke sjansen.


En klassisk rock-duo er født!

(21.03.00) Nytt par: Martin Hagfors & Claudia Scott.


En hyldest til Rick Danko

(21.01.00) Her er den første hyldesten til nylig avdøde Rick Danko. Martin Hagfors har skrevet ”You Made A Difference”, og gjort den tilgjengelig på nettet.


Home Groan: Astrodome

(22.09.99) Visstnok er det en slags cowboyrevival på gang om dagen, men det hjelper fint lite hvis det ikke kommer annet ut av det enn trendnisser i H&M-hatter. Home Groan med Martin Hagfors hører ikke til disse, men lager musikk med tråder til farmene på de amerikanske slettene. Og om ikke “Astrodome” vil få hattene til å fyke, så gjør de i hvert fall en svært anstendig jobb.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.