Ringelyd!
(Oslo/PULS): Filip Ring Andersen og hans medspillere i bandet Ring har nettopp lagt ut på en liten Norgesturne. En av de første stoppene på turen var jazzklubben Blå i Oslo. Her hadde de invitert kameraten Martin Hagfors aka Groan Alone, kjent fra band som Home Groan og HGH. Det var altså duket for en aften med vindskeiv country og beinflørtende bluegrass.
Ring vs. Groan Alone / /
Kvelden var løselig lagt opp, med det menes at det ikke var Groan Alone som varmet opp for Ring eller omvendt. Her spilte de litt om hverandre, og også samtidig. Etter at Ring hadde åpnet med en tre-fire av sine skrekkfilmcountrylåter kom Hagfors inn og tok dem med på en ufattelig skranglete Acetonia, de hadde visst prøvd den en gang på soundchecken uten hell, men valgte allikevel å gjøre et forsøk. Og takk for det!
Nå var det Groan Alone som gjaldt en stund fremover. Han plukket fra øverste hylle hele veien og mange livefavoritter fra Home Groan og HGH kom publikum til gode. Her fikk vi dem på rekke og rad, "Too Happy For Love", "Country Chris", "Dirt Poor", "Astrodome" og "Marlene". Hagfors hadde det forholdsvis tynt befolkede Blå i sin hule hånd, det virket som om folk i likhet med undertegnede kjente hans stoff bedre enn de kjente Rings.
Som vanlig med Martin Hagfors i nærheten av en mikrofon får man servert anekdoter en masse, sannhetsgestalten i hvert enkelt tilfelle kan det nok noen ganger være så som så med, men at det er morsomt er det ingen tvil om. På Blå fikk vi først høre at han møtte Filip Ring Andersen via en chattekanal for folk som kun diskuterte Neil Youngs "On The Beach".
Senere kom det også frem at Hagfors visstnok hadde en finger med i spillet når det gjaldt unge Rings navn. Hagfors som utvekslingsstudent i Kristiansand spilte country for dattera i familien, hun hatet det først, men ble etterhvert så forhekset av Johnny Cashs hitlåt "Ring Of Fire" at hun sa at hvis hun en gang fikk en sønn skulle han hete Ring, og sønnen står nå her... Tro det den som vil. Jeg velger meg en klype eller to med seltin til den historien.
Men, det førte i alle fall til en helt ute-av-verden flott versjon av nevnte låt så da tar vi gjerne en hvit løgn med på lasset. Det var ikke den eneste coverlåta denne kvelden, Hagfors spilte som sin siste låt "It Makes No Difference", en signaturlåt for den nå avdøde bassisten i The Band, Rick Danko. Da Ring kom tilbake på scenen var det for å bistå Hagfors på hans hyllest til nettopp Danko; "You Made A Difference". Vakkert.
Det var nå tid for mer av den trommemaskindrevne lo-fi countryen til Ring. Og med instrumenter som kazoo, theremin, xylofon, munnspill og orgel vet man at man ikke er på Grand Ole Opry. Det var ikke akkurat dansbare låter som kom i bølger utover steingulvet men jammen fant ikke enkelte rytmiske sjeler det for godt å utforske den åpne plassen foran scenen med noe som innimellom lignet dans.
At en av dem var St. Thomas kan man se som betegnende for Rings musikk, for er det noe man i det hele tatt kan sammenligne Ring med så er det nettopp St. Thomas, man må bare legge til en dose psykedelia, endre vokalen til noen ganger hviskende, andre ganger rungende og deretter legge til en kjempedæsj helskrudde låter. Da sitter man igjen med en av landets mest spennende unge artister. Ring Ring!
Del på Facebook | Del på Bluesky
The Martin Hagfors One Man Show
(18.01.25) Kan én mann levere en rock-varieté? Med all mulig cred i behold?