Midnight Choir: All Tomorrow`s Tears
Norgeshistoriens fineste band oppsummerer en karriere full av konflikter, tårer, rødvin, kjærlighet - og uendelig mange godlåter. Selv om det foreligger en samleplate fra tidligere, er det dette som er det ordentlige testamentet etter Midnight Choir.
"Selected Songs" som dukket opp i 2003 var forsåvidt en grei samling, men hovedproblemet der var vel at det er behov for minst to cd-plater for å kunne få plass til alle de beste låtene til bandet. "All Tomorrow`s Tears" kunne sågar like gjerne vært en trippeldisk-utgivelse; for når et band har sluppet fem album i løpet av sin karriere, og alle er bortimot feilfrie, er det ingen enkel jobb å plukke ut de riktige låtene. På "All Tomorrow`s Tears" er det gjort en strålende jobb. Gjennom 28 låter, fint balansert mellom de fem studioalbumene og et par b-sider, oppsummeres Midnight Choirs meget sterke musikalske karriere.
Midnight Choir debuterte som et hvilket som helst ordinært countryrock-band med sitt selvtitulerte album i 1994, og avsluttet med "Waiting For The Bricks To Fall" i 2003. Disse to ytterpunktene var nok også bandets svakeste utgivelser - selv om det blir feil å bruke et slikt ord om to isolert sett solide album.
Det var på andreskiva, den Chris Eckman-produserte "Olsen`s Lot" (1996), det hele startet for alvor. Skiva fikk dusinvis med knallanmeldelser, og hvem husker vel ikke Håkon Moslets smått legendariske karakteristikk av vokalist Paal Flaata: Han har en stemme som får menn til å gråte og kvinner til å dåne. "Olsen`s Lot" er i mine øyne et av de beste norske album som noensinne har blitt utgitt, uansett sjanger. Låter som "Long Hard Ride", "The Ballad Of Emma DeLoner", "Jeff Bridges", "Death`s Threshold Step #2/The Train" og "Neon Moon" finner du på dette samlealbumet.
Et poeng her er at den nydelige "Neon Moon" ikke lenger finnes på dagens opptrykk av "Olsen`s Lot", etter ønske fra låtskriver Al DeLoner.
Ved neste forsøk gjentok Midnight Choir suksessen, og teamet igjen opp med Chris Eckman & co. Resultatet ble ikke noe dårligere denne gangen. "Amsterdam Stranded" vil nok for all tid bli stående som et monumentalt mesterverk innen melankolsk rock her hjemme. En velfortjent Spellemannpris var på sin plass, i tillegg til nok en bunke fantastiske anmeldelser. Nå hadde bandet også vokst seg såpass stort at konsertene flyttet seg fra steder som Gamla og Mars, til utsolgte konserter på Rockefeller.
"Unsung Heroine" som fulgte i 2000, var igjen et mesterverk, dog ikke like hinsides bra som de to forgjengerne. Men via disse tre utgivelsene viste Midnight Choir at vi ikke nødvendigvis må se til utlandet for å finne melankolsk rock i verdensklasse.
For et drøyt år siden kom altså beskjeden om at Midnight Choir ikke lenger skal eksistere som band. - Det er på tide at en av oss sier det som egentlig har vært en realitet ganske lenge - at det er slutt. Det er uoverensstemmelser over en nokså bred skala, og vi har ikke noen kommunikasjon med hverandre, uttalte Paal Flaata til VG i forbindelse med bruddet.
"All Tomorrow`s Tears" som nå foreligger i platebutikken, er et glimrende samlealbum, og en bortimot perfekt oppsummering av Midnight Choirs drøye 10 år som musikk- og stemningsskapere. Dette er nødt til å være obligatorisk i enhver seriøs platesamling.
Del på Facebook | Del på Bluesky