Midnight Choir: All Tomorrow`s Tears

Norgeshistoriens fineste band oppsummerer en karriere full av konflikter, tårer, rødvin, kjærlighet - og uendelig mange godlåter. Selv om det foreligger en samleplate fra tidligere, er det dette som er det ordentlige testamentet etter Midnight Choir.


"Selected Songs" som dukket opp i 2003 var forsåvidt en grei samling, men hovedproblemet der var vel at det er behov for minst to cd-plater for å kunne få plass til alle de beste låtene til bandet. "All Tomorrow`s Tears" kunne sågar like gjerne vært en trippeldisk-utgivelse; for når et band har sluppet fem album i løpet av sin karriere, og alle er bortimot feilfrie, er det ingen enkel jobb å plukke ut de riktige låtene. På "All Tomorrow`s Tears" er det gjort en strålende jobb. Gjennom 28 låter, fint balansert mellom de fem studioalbumene og et par b-sider, oppsummeres Midnight Choirs meget sterke musikalske karriere.

Midnight Choir debuterte som et hvilket som helst ordinært countryrock-band med sitt selvtitulerte album i 1994, og avsluttet med "Waiting For The Bricks To Fall" i 2003. Disse to ytterpunktene var nok også bandets svakeste utgivelser - selv om det blir feil å bruke et slikt ord om to isolert sett solide album.

Det var på andreskiva, den Chris Eckman-produserte "Olsen`s Lot" (1996), det hele startet for alvor. Skiva fikk dusinvis med knallanmeldelser, og hvem husker vel ikke Håkon Moslets smått legendariske karakteristikk av vokalist Paal Flaata: Han har en stemme som får menn til å gråte og kvinner til å dåne. "Olsen`s Lot" er i mine øyne et av de beste norske album som noensinne har blitt utgitt, uansett sjanger. Låter som "Long Hard Ride", "The Ballad Of Emma DeLoner", "Jeff Bridges", "Death`s Threshold Step #2/The Train" og "Neon Moon" finner du på dette samlealbumet.

Et poeng her er at den nydelige "Neon Moon" ikke lenger finnes på dagens opptrykk av "Olsen`s Lot", etter ønske fra låtskriver Al DeLoner.

Ved neste forsøk gjentok Midnight Choir suksessen, og teamet igjen opp med Chris Eckman & co. Resultatet ble ikke noe dårligere denne gangen. "Amsterdam Stranded" vil nok for all tid bli stående som et monumentalt mesterverk innen melankolsk rock her hjemme. En velfortjent Spellemannpris var på sin plass, i tillegg til nok en bunke fantastiske anmeldelser. Nå hadde bandet også vokst seg såpass stort at konsertene flyttet seg fra steder som Gamla og Mars, til utsolgte konserter på Rockefeller.

"Unsung Heroine" som fulgte i 2000, var igjen et mesterverk, dog ikke like hinsides bra som de to forgjengerne. Men via disse tre utgivelsene viste Midnight Choir at vi ikke nødvendigvis må se til utlandet for å finne melankolsk rock i verdensklasse.

For et drøyt år siden kom altså beskjeden om at Midnight Choir ikke lenger skal eksistere som band. - Det er på tide at en av oss sier det som egentlig har vært en realitet ganske lenge - at det er slutt. Det er uoverensstemmelser over en nokså bred skala, og vi har ikke noen kommunikasjon med hverandre, uttalte Paal Flaata til VG i forbindelse med bruddet.

"All Tomorrow`s Tears" som nå foreligger i platebutikken, er et glimrende samlealbum, og en bortimot perfekt oppsummering av Midnight Choirs drøye 10 år som musikk- og stemningsskapere. Dette er nødt til å være obligatorisk i enhver seriøs platesamling.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Al DeLoner: Jakter på de små gledene

(24.08.10) Med Midnight Choir utforsket Atle Bystrøm de store spørsmålene. Nå er han aktuell med ny soloplate, og jakter de små gledene.


Klassisk Norsk: Midnight Choirs "Amsterdam Stranded"

(09.04.10) Da Leonard Cohen skrev "Bird on the Wire" i et lite rom på den greske kunstnerøya Hydra på midten av sekstitallet, hadde han neppe forestilt seg at det skulle ende opp som en av musikkhistorens mest berømte og inspirerende sangtekster.


Fall Ov Serafim: Nex Jehovae

(23.05.06) I 2004 pakket Hel og Nagrinn sammen instrumentene sine og gikk fra Misteltein for godt. Bandet med det pussige navnet som mest av alt smaker av julestemning og kos hadde holdt på siden 1996, og de gjenværende medlemmene skummet av raseri da de fant ut at svikerne hadde skaffet seg navnerettighetene i ettertid. Fem av Mistelteins eksmedlemmer nektet imidlertid å gi opp. Nå kaller svenskene seg Fall Ov Serafim og forsøker nok en gang å vise at de fremdeles har noe i black metal scenen å gjøre.


Paal Flaata: Rain

(28.04.05) Paal Flaata skrudde forventningene rimelig høyt opp hos folket når han for noen uker siden slapp singelen "It Will All Come Down", som inneholdt to solide smakebiter fra dette albumet. Nå er "Rain" ute i butikkene, og selv med litt plundring her og der, har hans andre soloalbum blitt et riktig så fint stykke musikk.


Paal Flaata: It Will All Come Down (singel)

(23.03.05) Ex-Midnight Choir-vokalisten er snart klar med sitt andre soloalbum "Rain", og første smakebit er en to-spors singel som er ute i disse dager. Dette blir nok noe helt annet enn det litt merkelige coveralbumet "In Demand" fra 2003. Mannen med den gudbenådede stemmen virker å være tilbake der han hører hjemme; i de dype daler.


Tysk utmerkelse til Midnight Choir

(14.05.03) The German Phono Academy mener Midnight Choirs siste album "Waiting For The Bricks To Fall" er "Best Album in Rock and Pop", utgitt i 1. kvartal 2003.


Midnight Choir på det jevne

(29.03.03) (Oslo/PULS): Som en av få anmeldere har jeg ikke helt sansen for "Waiting For The Bricks To Fall". Midnight Choir har allikevel landets kanskje aller beste backkatalog, og live er de stort sett alltid fremragende. Gårsdagens utgave av bandet var derimot ikke den beste jeg har sett.


Midnight Choir: Waiting For The Bricks To Fall

(10.02.03) Jeg mener å ha lest et eller annet sted at Midnight Choir har blitt mindre melankolske, og at den nye skiva er et oppløftende og trivelig album. Pølsevev! Dette er trist som faen - men, personlig klarer ikke jeg å få dette albumet like langt under huden som de foregående skivene.


Midnight Choir i gang med nytt album

(23.08.02) Det produktive Skiens-bandet skal etter planen ned til Praha i begynnelsen av neste måned for å spille inn sitt femte album. Så spørs det da om Sono Studio har overlevd flomkatastrofen i det siste...


Midnight Choir til ettertanke

(16.09.01) (Oslo/PULS): Midnight Choir åpnet sin akustiske aften med et minutts stillhet i forbindelse med den horrible terroraksjonen i USA, etterfulgt av "Snow In Berlin" og "Violence Of The World", som symbolske åpningslåter. Tekstlinjer som "All the killing has begun, there is nowhere left to run, there`s no bridges left to burn", og andre henvisninger til krigersk ondskap, gjorde starten på denne konserten til sterke og gripende øyeblikk. Ellers beviste Midnight Choir for n`te gang hvilket fenomenalt bra band de er, da de trollbandt et relativt fullt Rockefeller i går kveld.


Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.


En nedtonet aften med Midnight Choir

(12.03.01) (Oslo/Puls): For tredje gang på under omtrent like mange måneder skulle Midnight Choir spille i Oslo. Denne gang var Rockefellers 15-årsjubileum anledningen og det hele skulle foregå unplugged. Etter å ha sett bandet live to ganger før hadde undertegnede et lite håp om at unplugged-formatet ville matche det de har prestert i studio, i hvert fall i større grad enn de tidligere plugged-konsertene. Det skulle vise seg å bare delvis stemme.


Midnight Choir: En litt trist aften

(14.02.01) (Tromsø/PULS): Midnight Choir er vel uten tvil blant Norges tristeste menn. Og fint er det. Vi trenger vakker, trist musikk med følelser. Gjerne med strykere. Vi liker strykere. Men dette hadde plutselig lite å gjøre med Midnight Choir, og hørtes mer ut som en hyllest til Tindersticks. Og det var jo ikke meningen.


Midnight Choir: En vakker liten sak

(05.01.01) (Oslo/PULS): Midnight Choir var første band ut i denne omgang med Akustisk Vinter på Smuget. Og med et fullsatt lokale og album som Amsterdam Stranded og Unsung heroine i minne, lå alt til rette for at dette skulle bli noe lang mer enn bare en hyggelig kveld. Men det ble det ikke.


Manglende nerve fra Midnight Choir

(04.12.00) (Oslo/PULS): Før min andre konsert med Midnight Choir hadde jeg håpet på at de skulle vise meg at det lunkne inntrykket jeg satt igjen etter forrige konsert, kun var forårsaket av et tilfeldig arbeidsuhell. Med bakgrunn i de solide platene de har utgitt har jeg vært hellig overbevist om at de bare måtte være bra live. Dessverre klarte de ikke å overbevise meg denne gangen heller. Det virker som om de går på tomgang, og det hele mangler nerve og engasjement.


Gjør klar for Midnight Choir

(16.02.00) 6. mars er det klart for Midnight Choirs 4. album, ”Unsung Heroine”. Førstesingelen, ”Double Blank”, slippes 28. februar – samme dag som albumene til Smashing Pumpkins og Oasis foreligger.


Midnight Choir ferdig i studio

(25.01.00) Midnight Choirs nye album er ferdig mixa. Release månedsskiftet februar/mars.


Midnight Choir over Norge

(08.09.99) De fikk en høyst fortjent Spellemannpris for Chris Eckman-produserte ”Amsterdam Stranded” (S2/distr.: MNW). I oktober kommer Midnight Choir til et sted som umulig kan være så veldig langt unna der du holder til.


Midnight Choir breaker i Sverige?

(25.05.99) Norsk musikk er vanligvis gjenstand for annet enn latter og/eller forbigåelse i svensk presse. Men kanskje har vi endelig et band på gang, som kan slå også hos söta bror? Det handler om Midnight Choir.


Midnight Choir: Amsterdam Stranded

(09.12.98) Av alt det fantastiske de fant på i studio, er dette muligens det aller glupeste – at ingen fant på å si: - Trenger vi ikke en uptempo-låt, ’a gutter...?


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.