Midnight Choir på det jevne

(Oslo/PULS): Som en av få anmeldere har jeg ikke helt sansen for "Waiting For The Bricks To Fall". Midnight Choir har allikevel landets kanskje aller beste backkatalog, og live er de stort sett alltid fremragende. Gårsdagens utgave av bandet var derimot ikke den beste jeg har sett.

---

Midnight Choir / /

Av Espen R. Hovelsen // 29.03.03

---

Jeg har ikke tall på hvor mange konserter jeg har vært på med Midnight Choir, og det er alltid en fryd å nyte dette fantastiske bandet fra scenen. De siste gangene har dog noe av magien uteblitt, og det var også tilfelle i går. Konserten starter med et lydopptak av en stand-up`er som harselerer med president Bush, før bandet entrer scenen å framfører en akustisk versjon av den vakre låta "Snow In Berlin", med tekstlinjer som `there`s no answer, only violence`. De fortsetter i samme bane med "Violence of The World", også denne fra "Unsung Heroine". Midnight Choirs stille protest mot krigshandlingene i Irak var en vakker og følelsesladd åpning av konserten.

Bandet kunne ellers ikke by på noen store overraskelser gjennom den to timer lange konserten. Som vanlig får vi to låter fra debutalbumet, "Mercy On The Street" og "Talk To Me". Fra deres kanskje aller beste album "Olsen`s Lot" får vi blant andre "Jeff Bridges" og "Sister of Mercy". Låtene framføres stort sett pent og pyntelig, men et par feilgrep kunne faktisk høres i løpet av konserten, og Pål Flaata har definitiv sunget bedre ved tidligere anledninger. Den gripende "Amsterdam Stranded" som kommer seint i settet, var som alltid en ubeskrivelig nytelse å høre, og nok en gang konsertens høydepunkt.

De har neppe endra mye på spillelistene under de senere års turnèer, og for faste konsertgjengere begynner man kanskje å bli litt lei av bandets liveframførelser. Selv om de rocker bra når de først vil, blir det litt tamt til tider, til tross for at låtene er utrolig vakre. Bortsett fra det, er det ikke veldig mye å utsette på gårsdagens konsert.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky