Fall Ov Serafim: Nex Jehovae

I 2004 pakket Hel og Nagrinn sammen instrumentene sine og gikk fra Misteltein for godt. Bandet med det pussige navnet som mest av alt smaker av julestemning og kos hadde holdt på siden 1996, og de gjenværende medlemmene skummet av raseri da de fant ut at svikerne hadde skaffet seg navnerettighetene i ettertid. Fem av Mistelteins eksmedlemmer nektet imidlertid å gi opp. Nå kaller svenskene seg Fall Ov Serafim og forsøker nok en gang å vise at de fremdeles har noe i black metal scenen å gjøre.


Vil du helst få servert en pizza med ananas eller uten? Antageligvis har du en sterk mening om dette er en ingrediens som hører hjemme i den smeltede osten eller ikke. Noen av oss elsker smaken av den søte frukten sammenklint med tomatpuré, mais, paprika og kjøttdeig, mens andre av oss ikke kan skjønne hvorfor noen kunne tenke seg å spise den tropiske frukten varm og i alle fall ikke hva som er så himla godt med kombinasjonen grillkrydder, sprø pizzabunn, pølsebiter.. og ananas.

På samme måte har mange av oss sterke meninger om hvorvidt ”fremmedlegemet” synth er en ingrediens som hører hjemme i black metallen eller ikke. Diskusjonen var hetere tidligere enn den er nå, ikke minst på grunn av at flere og flere de senere årene har begynt å bruke synthen som et virkemiddel og ikke bare et ugjennomtrengelig bakgrunnsteppe i ekstrem metallen. Det finnes utallige måter å benytte seg av tangentene på, og dette har flere og flere skjønt. Band som Sarkom tar allikevel total avstand fra fenomenet. Det gjør imidlertid ikke Fall Ov Serafim.

Dette er symfonisk black metal og det lyder pompøst, men allikevel hakket teknisk og brutalt nok til at ikke hele affæren tar en utelukkende klam og kjedelig vending. I enkelte partier er det lett å trekke paralleller til andre band som tilhører samme subsjanger, jeg nevner i fleng, Dimmu Borgir, Vesania og Cradle of Filth.

For å vende tilbake til den eksotiske ananasen, så er dette en frukt som jeg gjerne spiser til flere forskjellige anledninger. På solfylte og late sommerdager passer den perfekt som tørsteslukker, men når pizzaen kommer på bordet vil jeg heller spise den sammen med kjøttdeig enn pølse dersom jeg blir nødt til å velge. Og aller helst i små mengder. Hvis ikke risikerer jeg å bli kvalm.

Litt kvalm blir jeg også når Fall Ov Serafim kjører i gang med de mest majestetiske og pompøse partiene. Det kan bli for mye av det gode. Carnival Of Celestial Rape er en småsær sak som i midtpartiet toppes av karusellmusikk Den thrasha A Poisoned Blessing er en av albumets beste låter, selv om keyboardisten også her hardnakket forsøker å drukne de tøffe riffene i synthsaft. Mer thrash (evt. mer black metal) og mindre polering hadde gjort seg. Skiva viser et solid potensiale, men synthen har en tendens til å ta overhånd og med dette ødelegger bandet for seg selv.

En rettferdelig konklusjon må derfor bli at: Enkelte elsker ananas på pizzaen og dynger gjerne på så mye av frukten som overhodet mulig, mens andre klarer seg med mindre mengder.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Al DeLoner: Jakter på de små gledene

(24.08.10) Med Midnight Choir utforsket Atle Bystrøm de store spørsmålene. Nå er han aktuell med ny soloplate, og jakter de små gledene.


Klassisk Norsk: Midnight Choirs "Amsterdam Stranded"

(09.04.10) Da Leonard Cohen skrev "Bird on the Wire" i et lite rom på den greske kunstnerøya Hydra på midten av sekstitallet, hadde han neppe forestilt seg at det skulle ende opp som en av musikkhistorens mest berømte og inspirerende sangtekster.


Midnight Choir: All Tomorrow`s Tears

(02.06.05) Norgeshistoriens fineste band oppsummerer en karriere full av konflikter, tårer, rødvin, kjærlighet - og uendelig mange godlåter. Selv om det foreligger en samleplate fra tidligere, er det dette som er det ordentlige testamentet etter Midnight Choir.


Paal Flaata: Rain

(28.04.05) Paal Flaata skrudde forventningene rimelig høyt opp hos folket når han for noen uker siden slapp singelen "It Will All Come Down", som inneholdt to solide smakebiter fra dette albumet. Nå er "Rain" ute i butikkene, og selv med litt plundring her og der, har hans andre soloalbum blitt et riktig så fint stykke musikk.


Paal Flaata: It Will All Come Down (singel)

(23.03.05) Ex-Midnight Choir-vokalisten er snart klar med sitt andre soloalbum "Rain", og første smakebit er en to-spors singel som er ute i disse dager. Dette blir nok noe helt annet enn det litt merkelige coveralbumet "In Demand" fra 2003. Mannen med den gudbenådede stemmen virker å være tilbake der han hører hjemme; i de dype daler.


Tysk utmerkelse til Midnight Choir

(14.05.03) The German Phono Academy mener Midnight Choirs siste album "Waiting For The Bricks To Fall" er "Best Album in Rock and Pop", utgitt i 1. kvartal 2003.


Midnight Choir på det jevne

(29.03.03) (Oslo/PULS): Som en av få anmeldere har jeg ikke helt sansen for "Waiting For The Bricks To Fall". Midnight Choir har allikevel landets kanskje aller beste backkatalog, og live er de stort sett alltid fremragende. Gårsdagens utgave av bandet var derimot ikke den beste jeg har sett.


Midnight Choir: Waiting For The Bricks To Fall

(10.02.03) Jeg mener å ha lest et eller annet sted at Midnight Choir har blitt mindre melankolske, og at den nye skiva er et oppløftende og trivelig album. Pølsevev! Dette er trist som faen - men, personlig klarer ikke jeg å få dette albumet like langt under huden som de foregående skivene.


Midnight Choir i gang med nytt album

(23.08.02) Det produktive Skiens-bandet skal etter planen ned til Praha i begynnelsen av neste måned for å spille inn sitt femte album. Så spørs det da om Sono Studio har overlevd flomkatastrofen i det siste...


Midnight Choir til ettertanke

(16.09.01) (Oslo/PULS): Midnight Choir åpnet sin akustiske aften med et minutts stillhet i forbindelse med den horrible terroraksjonen i USA, etterfulgt av "Snow In Berlin" og "Violence Of The World", som symbolske åpningslåter. Tekstlinjer som "All the killing has begun, there is nowhere left to run, there`s no bridges left to burn", og andre henvisninger til krigersk ondskap, gjorde starten på denne konserten til sterke og gripende øyeblikk. Ellers beviste Midnight Choir for n`te gang hvilket fenomenalt bra band de er, da de trollbandt et relativt fullt Rockefeller i går kveld.


Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.


En nedtonet aften med Midnight Choir

(12.03.01) (Oslo/Puls): For tredje gang på under omtrent like mange måneder skulle Midnight Choir spille i Oslo. Denne gang var Rockefellers 15-årsjubileum anledningen og det hele skulle foregå unplugged. Etter å ha sett bandet live to ganger før hadde undertegnede et lite håp om at unplugged-formatet ville matche det de har prestert i studio, i hvert fall i større grad enn de tidligere plugged-konsertene. Det skulle vise seg å bare delvis stemme.


Midnight Choir: En litt trist aften

(14.02.01) (Tromsø/PULS): Midnight Choir er vel uten tvil blant Norges tristeste menn. Og fint er det. Vi trenger vakker, trist musikk med følelser. Gjerne med strykere. Vi liker strykere. Men dette hadde plutselig lite å gjøre med Midnight Choir, og hørtes mer ut som en hyllest til Tindersticks. Og det var jo ikke meningen.


Midnight Choir: En vakker liten sak

(05.01.01) (Oslo/PULS): Midnight Choir var første band ut i denne omgang med Akustisk Vinter på Smuget. Og med et fullsatt lokale og album som Amsterdam Stranded og Unsung heroine i minne, lå alt til rette for at dette skulle bli noe lang mer enn bare en hyggelig kveld. Men det ble det ikke.


Manglende nerve fra Midnight Choir

(04.12.00) (Oslo/PULS): Før min andre konsert med Midnight Choir hadde jeg håpet på at de skulle vise meg at det lunkne inntrykket jeg satt igjen etter forrige konsert, kun var forårsaket av et tilfeldig arbeidsuhell. Med bakgrunn i de solide platene de har utgitt har jeg vært hellig overbevist om at de bare måtte være bra live. Dessverre klarte de ikke å overbevise meg denne gangen heller. Det virker som om de går på tomgang, og det hele mangler nerve og engasjement.


Gjør klar for Midnight Choir

(16.02.00) 6. mars er det klart for Midnight Choirs 4. album, ”Unsung Heroine”. Førstesingelen, ”Double Blank”, slippes 28. februar – samme dag som albumene til Smashing Pumpkins og Oasis foreligger.


Midnight Choir ferdig i studio

(25.01.00) Midnight Choirs nye album er ferdig mixa. Release månedsskiftet februar/mars.


Midnight Choir over Norge

(08.09.99) De fikk en høyst fortjent Spellemannpris for Chris Eckman-produserte ”Amsterdam Stranded” (S2/distr.: MNW). I oktober kommer Midnight Choir til et sted som umulig kan være så veldig langt unna der du holder til.


Midnight Choir breaker i Sverige?

(25.05.99) Norsk musikk er vanligvis gjenstand for annet enn latter og/eller forbigåelse i svensk presse. Men kanskje har vi endelig et band på gang, som kan slå også hos söta bror? Det handler om Midnight Choir.


Midnight Choir: Amsterdam Stranded

(09.12.98) Av alt det fantastiske de fant på i studio, er dette muligens det aller glupeste – at ingen fant på å si: - Trenger vi ikke en uptempo-låt, ’a gutter...?


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.