Midnight Choir til ettertanke

(Oslo/PULS): Midnight Choir åpnet sin akustiske aften med et minutts stillhet i forbindelse med den horrible terroraksjonen i USA, etterfulgt av "Snow In Berlin" og "Violence Of The World", som symbolske åpningslåter. Tekstlinjer som "All the killing has begun, there is nowhere left to run, there`s no bridges left to burn", og andre henvisninger til krigersk ondskap, gjorde starten på denne konserten til sterke og gripende øyeblikk. Ellers beviste Midnight Choir for n`te gang hvilket fenomenalt bra band de er, da de trollbandt et relativt fullt Rockefeller i går kveld.

---

Midnight Choir / /

Av Espen R. Hovelsen // 16.09.01

---

Vel, selvfølgelig maktet de ikke å trollbinde hele Rockefeller, for de sedvanlige respektløse pratemakerne var som alltid tilstede for å ødelegge den fine stemningen, men jeg har opplevd verre tilstander.

Jeg sett disse gutta et ukjent antall ganger i løpet av de siste årene, men på de siste par konsertene har jeg ikke vært så imponert som tidligere. Hva grunnen til det har vært, vet jeg ikke helt, men noe av magien har vært fraværende - og det har liksom blitt litt kjedelig. Men igår syntes jeg de gjenfant mye av det som har manglet under de foregående opptredener.

Atle Bystrøm, Ron Olsen og ikke minst Paal Flaata leverte en nydelig konsert, og med det enorme låtrepertoaret bandet nå har, er det mange godlåter som forblir uspilt; spesielt når bandet går av scenen etter kun 55 minutter, men de kommer selvfølgelig tilbake og gjør noen ekstranumre.

Fra sitt første album får vi "Talk To Me", samt Richard Thompson-låta "Turning Of The Tide", som jeg for øvrig ikke har hørt dem gjøre live tidligere. Fra "Olsen`s Lot" framføres gigantlåter som "Long Hard Ride", "My Masquerade", "Sister Of Mercy", "Jeff Bridges" og "Ballad Of Emma DeLoner", og fra "Amsterdam Stranded" er tittelkuttet alltid et høydepunkt som krever at folk holder kjeft. Folk hysjer på hverandre til den store gullmedalje da denne episke låta kommer, og det blir så mye hysjing at det overdøver snakkinga, men bråkebøttene tok etter hvert hintet. Meget vakkert framført som vanlig.

Det er ikke mulig å komme utenom Paal Flaatas fantastiske stemmeprakt, og Håkon Moslets karakteristikk - Paal Flaata har en stemme som får kvinner til å dåne og menn til å gråte - er så rett så rett! Det hele framføres med akustisk perfeksjonisme, og lyden er nøyaktig så høy/lav som den skal være.

En akustisk aften med Midnight Choir er balsam for sjela; bandet har ikke èn dårlig låt. Skal man utsette noe på konserten, må det være at de kunne spilt et noe lengre sett, men helhetsinntrykket er likevel genialt bra.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky