Henning Kvitnes: Scandicana
Dette albumet kom seint på fjoråret, men sånn er det: Sommer'n er tid for å rydde - og for å gjøre opp for gamle synder.
Henning Kvitnes' platekarriere strekker seg etter hvert over 23 år og 16 album. Han har hatt sine ups and downs - ja, kanskje har det svingt mer for Kvitnes enn for de aller fleste, både i livet og i musikken.
Går man gjennom hans produksjon, vil man finne at dette kanskje har vært det viktigste: Fyren har aldri kompromissa på stil, stemning og sjanger. Han har forsøkt seg på norsk, med godt resultat, men er nå tilbake i det engelske.
I dette spørsmålet har jeg ingen prinsipper, men i tilfellet Henning Kvitnes er jeg tilbøyelig til å mene han faktisk hører hjemme i det engelske. Han er så tvers gjennom amerikansk. Men det er kanskje ikke så stor forskjell på Halden og en småby i Texas?
Et eksempel: "Good Woman Song" kunne sklidd inn på et hvilket som helst Tom Waits-album. Ja, jeg kødder ikke. Anders Johnsson spiller ståbass, Johan Alenius trakterer klarinetten, Henning sjøl spiller akustisk gitar.
Hvilket nydelig, enkelt lite refreng:
To a good song
A love song
In my heart you have been playing for so long
It's not a sad song, not a bad song
But a good woman's song
In my heart you have been playing for so long
Han kan låte som Counting Crows ("Hard Work"), han kan låte som Bruce Springsteen ("Roads"). Men mest av alt er han selvfølgelig bare Henning Kvitnes; platearbeider'n - som nok en gang kom opp med et helstøpt roots-album.
Del på Facebook | Del på Bluesky