Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Siste dans med Henning Kvitnes? Nei! Nei! Nei!

Og dette skal liksom være slutten på en karriere på scenen? Måtte gudene forby. Henning Kvitnes har aldri strålt like magnetisk i live-format.


Henning Kvitnes / Sentrum Scene / 27.03.25


Som jeg antyda i anmeldelsen av «I havn», byr Henning Kvitnes & Gutta i Bandet på stramt regissert, relativt tung pop/rock. Han ble kjent gjennom hva som skulle kalles roots-miljøet i Norge utover på 80/90-tallet, men som 66-åring har han landa trygt i det musikalske landskapet vi kjenner fra Lars Winnerbäck og Ulf Lundell.

De gjør en glitrende jobb alle sammen, alle gutta i bandet. Men mest legger publikum antageligvis merke til Jon-Willy Rydningen. Slank som en ål og med en frisyre som var på moten i Haight-Ashbury i 1969 gjør han lite eller intet for å framheve seg sjøl. Men han er en gigant der han håndterer sine tangenter.

Mesteparten av materialet er selvfølgelig henta fra «I havn», men bandet dypdykker også i Hennings eldre sanger. I 2007 gjorde han sin danske kollega Poul Krebs’ blinkskudd «Sådan nogen som os» til en klassiker også nord for Kattegat. «Sånne som oss» er nærmest ord for ord oversatt til norsk, men her hjemme vil sangen for alltid bli knytta til Henning Kvitnes. Og et fullsatt Sentrum Scene trykker den selvfølgelig til sitt bryst.

Avslutningsvis får vi en av Henning Kvitnes’ originale klassikere – «Guttær»:

Jeg er bare en pilgrim på denne veien
Guttær
Og den har aldri vært mitt hjem

Når han nå truer med å legge opp, får vi tolke denne teksten som vi vil. Spør du meg, vil jeg mene denne pilgrimen knapt har tatt fatt på sin fluktrute.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Historisk bra, Henning Kvitnes!

(05.03.25) Han sjokkåpner med noe som ligner en nyinnspilling av «Saturday Night Fever». Men ikke skru av! Henning Kvitnes har lagd sitt uten sammenligning beste album, ever.


Festivaldager i Bendiks - Lørdag

(18.07.21) (Kristiansand/PULS): Dag 2 av Festivaldager i Bendiks kunne by på strålende vær, en magisk Kari Bremnes, en folkelig Henning Kvitnes og et spillesugent Hellbillies.


Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Henning Kvitnes: Stemmer I Gresset

(30.11.07) OK. Det er guttens 20. album. Men først nå begynner han å bli norskutgaven av Bob Dylan på alvor. Mer enn det. I musikalsk sammenheng framstår Henning Kvitnes nå som en smått utvida Bob Dylan. Fabelaktig!


Kvitnes hele uka

(29.04.07) Lytt på radio. Henning Kvitnes.


Henning Kvitnes: Bare Vente Litt På Sjelen

(01.09.04) Han kaller selskapet sitt Scandicana, og det kan se ut som det ligger en tanke bak. Henning Kvitnes står mer og mer fram som en norsk Fred Åkerström, eller vår variant av Poul Dissing - samtidig som han står med begge beina i den amerikanske låtskrivertradisjonen. "Bare Vente Litt På Sjelen" er haldenserens beste album til dato, by far.


Henning Kvitnes: Scandicana

(09.07.02) Dette albumet kom seint på fjoråret, men sånn er det: Sommer'n er tid for å rydde - og for å gjøre opp for gamle synder.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.