Henning Kvitnes: Bare Vente Litt På Sjelen

Han kaller selskapet sitt Scandicana, og det kan se ut som det ligger en tanke bak. Henning Kvitnes står mer og mer fram som en norsk Fred Åkerström, eller vår variant av Poul Dissing - samtidig som han står med begge beina i den amerikanske låtskrivertradisjonen. "Bare Vente Litt På Sjelen" er haldenserens beste album til dato, by far.


Han har nesten 25 år i norsk musikkliv bak seg, og synes endelig å ha satt seg på nøyaktig den stolen der han trives best. - På vei tilbake til livet, sier han - men først må man krysse sitt spor.

Tekstene til disse sangene er virkelig oppsiktsvekkende fine. Det er umulig ikke å tro på dem; jeg vil tro de er 95% sjølopplevd og 5% fiction. Det faktum at han framfører dem på sin egen dialekt - sånn som en million mennesker på Østlandet snakker - øker troverdighetsgraden ytterligere. This man walks it like he talks it.

Nesten all musikken er veldig nede, i all hovedsak akustisk basert. Likevel blir det aldri "viser", det blir laid back rock - som sagt; Henning Kvitnes' helt egne skandinaviske variant.

Aller best liker jeg "Hver Gang Jeg Så En Stjerne Falt". Den minner litt om "Vinsjan På Kaia", men heldigvis først og fremst ved at de begge tilhører det aller ypperste som er skapt av norskspråklig pop.

Kan hende blir han aldri noen Åge Aleksandersen. Det vil seg liksom ikke slik. Men det er ikke fordi Henning Kvitnes ikke lager like gode låter som Åge gjorde på sin topp.

Vi får heller dyrke ham desto heftigere, vi som ser det store i den småvokste hverdagshelten fra Halden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Siste dans med Henning Kvitnes? Nei! Nei! Nei!

(31.03.25) Og dette skal liksom være slutten på en karriere på scenen? Måtte gudene forby. Henning Kvitnes har aldri strålt like magnetisk i live-format.


Historisk bra, Henning Kvitnes!

(05.03.25) Han sjokkåpner med noe som ligner en nyinnspilling av «Saturday Night Fever». Men ikke skru av! Henning Kvitnes har lagd sitt uten sammenligning beste album, ever.


Festivaldager i Bendiks - Lørdag

(18.07.21) (Kristiansand/PULS): Dag 2 av Festivaldager i Bendiks kunne by på strålende vær, en magisk Kari Bremnes, en folkelig Henning Kvitnes og et spillesugent Hellbillies.


Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Henning Kvitnes: Stemmer I Gresset

(30.11.07) OK. Det er guttens 20. album. Men først nå begynner han å bli norskutgaven av Bob Dylan på alvor. Mer enn det. I musikalsk sammenheng framstår Henning Kvitnes nå som en smått utvida Bob Dylan. Fabelaktig!


Kvitnes hele uka

(29.04.07) Lytt på radio. Henning Kvitnes.


Henning Kvitnes: Scandicana

(09.07.02) Dette albumet kom seint på fjoråret, men sånn er det: Sommer'n er tid for å rydde - og for å gjøre opp for gamle synder.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.