Historisk bra, Henning Kvitnes!

Han sjokkåpner med noe som ligner en nyinnspilling av «Saturday Night Fever». Men ikke skru av! Henning Kvitnes har lagd sitt uten sammenligning beste album, ever.


Det hviler et tungt alvor over dette albumet. Som om Henning ønsker å ta et verdig farvel med oss. Fra presseskrivet: «Albumet kommer ut nesten på dagen 45 år etter hans første med Young Lords, og blir også hans siste studioalbum – i hvert fall under eget flagg.» Skal vi virkelig tro på det?

Han synger om «Springsteen-poesi». Men se på dette, da.

Mens jeg ennå er 66
Skal jeg tro på neste sommer
Ja, nyte høstens farger
Håper vinteren blir snill
Mens jeg ennå er 66
Skal jeg lengte imot våren
Og drømme det er sant
At jeg kan gjøre som jeg vil

Snart skal jeg pakke sekken
Og gjøre reisa en gang til
Være stolt av det jeg sto for
Ta de siste ekstra mil
Ja, riste av meg redsel
Og byrder jeg bar så trofast
Ja, noe har jeg vel fått til
Gitaren min og jeg.

Ja, det skal gudene vite at du har fått til, Henning! Du synger om at det er «langt mellom gullkorna og fengende refreng». Men aldri har gullkorna og de fengende refrengene ligget så tett som denne gangen. Dette er rett ut sagt et eventyr av et album.

Med unntak av «Støvets år», der melodien er skrevet av Jonas Fjeld, står Henning Kvitnes sjøl for all tekst og melodi.

"Ting er som de er" må bli en klassiker i den norske pop/rock-katalogen, og samarbeidet med Eva Weel Skram er utsøkt.

Sammen og hver for seg har de vært ikke mindre enn 11 musikere i studio. Ut på tur skal bandet se sånn ut:

Henning Kvitnes
Finn Tore Tokle - bass
Jon-Willy Rydningen - tangenter
Tor Hauge - trommer
Håvard Bendiksen /Mats Raknerud/Eivind Y Petersen - gitar

Fire gitarister; høres ut som et lag som skal ut på rock-turné!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Siste dans med Henning Kvitnes? Nei! Nei! Nei!

(31.03.25) Og dette skal liksom være slutten på en karriere på scenen? Måtte gudene forby. Henning Kvitnes har aldri strålt like magnetisk i live-format.


Festivaldager i Bendiks - Lørdag

(18.07.21) (Kristiansand/PULS): Dag 2 av Festivaldager i Bendiks kunne by på strålende vær, en magisk Kari Bremnes, en folkelig Henning Kvitnes og et spillesugent Hellbillies.


Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Henning Kvitnes: Stemmer I Gresset

(30.11.07) OK. Det er guttens 20. album. Men først nå begynner han å bli norskutgaven av Bob Dylan på alvor. Mer enn det. I musikalsk sammenheng framstår Henning Kvitnes nå som en smått utvida Bob Dylan. Fabelaktig!


Kvitnes hele uka

(29.04.07) Lytt på radio. Henning Kvitnes.


Henning Kvitnes: Bare Vente Litt På Sjelen

(01.09.04) Han kaller selskapet sitt Scandicana, og det kan se ut som det ligger en tanke bak. Henning Kvitnes står mer og mer fram som en norsk Fred Åkerström, eller vår variant av Poul Dissing - samtidig som han står med begge beina i den amerikanske låtskrivertradisjonen. "Bare Vente Litt På Sjelen" er haldenserens beste album til dato, by far.


Henning Kvitnes: Scandicana

(09.07.02) Dette albumet kom seint på fjoråret, men sånn er det: Sommer'n er tid for å rydde - og for å gjøre opp for gamle synder.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.