Henning Kvitnes: Stemmer I Gresset

OK. Det er guttens 20. album. Men først nå begynner han å bli norskutgaven av Bob Dylan på alvor. Mer enn det. I musikalsk sammenheng framstår Henning Kvitnes nå som en smått utvida Bob Dylan. Fabelaktig!


La meg først avgi en uforbeholden unnskyldning. Denne plata har vært ute i over to måneder, og selv om den ikke har vært i mitt eie fullt så lang tid, burde den selvfølgelig vært anmeldt for lenge siden.

Jeg har det imidlertid sånn med noen plater. Jeg har vondt for å ta tastaturet fatt i møte med plater som egentlig er for gode til å være sanne; da det er vanskelig å finne dekkende ord. "Stemmer I Gresset" er en sånn en.

Med sitt 20. album favner Henning Kvitnes hele sin karriere - og det altså i form av 11 flunka nye sanger. Her fins riktignok en cover, i norsk oversettelse av Kvitnes. Jeg tror Poul Krebs må ha omtrent samme følelse for den norske versjonen av "Sånne Som Oss" som Anne Linnet hadde da hun hørte Bjørn Afzelius' utgave av "Tusen Biter".

Derfra og ut er det Henning Kvitnes fra A til Å. For en mann!

Her er streit amerikansk rock, viselignende stoff, bluegrass, country - alt vi en gang forbandt med sjangeren roots. Ja, til og med ei skingrandes ny skillingsvise! Det faktum at en moderne musikant som Henning Kvitnes kan komme opp med en låt som "Kom Igjen Kællær" burde gå over forstanden på noen og hver. Dette er jo lyrikk på linje med hva Rudolf Nilsen holdt på med for 80 år siden!

I det hele tatt; disse sangene inneholder så mye livsvisdom at de uten videre kunne gis ut i bokform. Dét er ikke alltid hensikten med sangtekster, men det gjør ikke noe at enkelte får det til!

Til dere som har vært med ei stund, som kanskje har vært på både Savoy bar og Backstage, vil jeg si: Du kommer til å elske denne plata!

Til deg som har hele livet foran deg, vil jeg si: Skaff deg denne plata! Da har du den i hylla - den plata ingen annen norsk roots-musiker noen gang kunne strekke seg etter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Siste dans med Henning Kvitnes? Nei! Nei! Nei!

(31.03.25) Og dette skal liksom være slutten på en karriere på scenen? Måtte gudene forby. Henning Kvitnes har aldri strålt like magnetisk i live-format.


Historisk bra, Henning Kvitnes!

(05.03.25) Han sjokkåpner med noe som ligner en nyinnspilling av «Saturday Night Fever». Men ikke skru av! Henning Kvitnes har lagd sitt uten sammenligning beste album, ever.


Festivaldager i Bendiks - Lørdag

(18.07.21) (Kristiansand/PULS): Dag 2 av Festivaldager i Bendiks kunne by på strålende vær, en magisk Kari Bremnes, en folkelig Henning Kvitnes og et spillesugent Hellbillies.


Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Kvitnes hele uka

(29.04.07) Lytt på radio. Henning Kvitnes.


Henning Kvitnes: Bare Vente Litt På Sjelen

(01.09.04) Han kaller selskapet sitt Scandicana, og det kan se ut som det ligger en tanke bak. Henning Kvitnes står mer og mer fram som en norsk Fred Åkerström, eller vår variant av Poul Dissing - samtidig som han står med begge beina i den amerikanske låtskrivertradisjonen. "Bare Vente Litt På Sjelen" er haldenserens beste album til dato, by far.


Henning Kvitnes: Scandicana

(09.07.02) Dette albumet kom seint på fjoråret, men sånn er det: Sommer'n er tid for å rydde - og for å gjøre opp for gamle synder.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.