Henning Kvitnes: Stemmer I Gresset
OK. Det er guttens 20. album. Men først nå begynner han å bli norskutgaven av Bob Dylan på alvor. Mer enn det. I musikalsk sammenheng framstår Henning Kvitnes nå som en smått utvida Bob Dylan. Fabelaktig!
La meg først avgi en uforbeholden unnskyldning. Denne plata har vært ute i over to måneder, og selv om den ikke har vært i mitt eie fullt så lang tid, burde den selvfølgelig vært anmeldt for lenge siden.
Jeg har det imidlertid sånn med noen plater. Jeg har vondt for å ta tastaturet fatt i møte med plater som egentlig er for gode til å være sanne; da det er vanskelig å finne dekkende ord. "Stemmer I Gresset" er en sånn en.
Med sitt 20. album favner Henning Kvitnes hele sin karriere - og det altså i form av 11 flunka nye sanger. Her fins riktignok en cover, i norsk oversettelse av Kvitnes. Jeg tror Poul Krebs må ha omtrent samme følelse for den norske versjonen av "Sånne Som Oss" som Anne Linnet hadde da hun hørte Bjørn Afzelius' utgave av "Tusen Biter".
Derfra og ut er det Henning Kvitnes fra A til Å. For en mann!
Her er streit amerikansk rock, viselignende stoff, bluegrass, country - alt vi en gang forbandt med sjangeren roots. Ja, til og med ei skingrandes ny skillingsvise! Det faktum at en moderne musikant som Henning Kvitnes kan komme opp med en låt som "Kom Igjen Kællær" burde gå over forstanden på noen og hver. Dette er jo lyrikk på linje med hva Rudolf Nilsen holdt på med for 80 år siden!
I det hele tatt; disse sangene inneholder så mye livsvisdom at de uten videre kunne gis ut i bokform. Dét er ikke alltid hensikten med sangtekster, men det gjør ikke noe at enkelte får det til!
Til dere som har vært med ei stund, som kanskje har vært på både Savoy bar og Backstage, vil jeg si: Du kommer til å elske denne plata!
Til deg som har hele livet foran deg, vil jeg si: Skaff deg denne plata! Da har du den i hylla - den plata ingen annen norsk roots-musiker noen gang kunne strekke seg etter.
Del på Facebook | Del på Bluesky