Jon Balke & Magnetic North Orchestra: Kyanos
Jon Balke har, siden jazzverdenen blei oppmerksom på han som tenåring hos Arild Andersen, vært en av denne verdensdelens mest spennende og originale musikanter, komponister og bandledere. Med "Kyanos", som betyr blå på gresk, setter han punktum for en godt og vel 10 år lang epoke med sitt Magnetic North Orchestra - en epoke og et band som på mange vis har vært høydepunktet så langt i Balkes karriere.
Jon Balke har i løpet av sine knappe 30 år i musikk-rampelyset vist en form for retning og utvikling som har vært fullstendig original. Han har vært, og er, fullstendig uavhengig av ymse trender: På sett og vis har han hele tida vært sin egen trend. Når man trodde man hadde en anelse om hvor Balke var musikalsk, så satte han kursen i en helt ny retning. Det er slikt som særpreger innovatørene - de få som de mange skjeler til når de lurer på hvor skuta er på vei nå.
Jon Balke er blant dem som ikke har noe valg, tror jeg: Han bare må følge sin indre stemme uavhengig av hva alt og alle mener. Da supergruppa Masqualero i manges øyne og ører var på topp, valgte Balke å si takk for seg. Han følte at han hadde gjort sitt der, og måtte videre. Det finnes flere slike eksempler i løpet av Balkes uhyre interessante karriere, og nå har han altså kommet dit at "prosjektet" Magnetic North Orchestra også har kommet i mål.
Bandet eller ideen eller prosjektet Magnetic North Orchestra så dagens lys under Vossajazz i 1992 med et bestillingsverk Balke anretta som et italiensk måltid. Det var på alle måter velsmakende, og det som i utgangspunktet var ment som en engangsforeteelse har altså blitt en særdeles spennende musikalsk reise som har vart i 12 år og som på mange vis blei avslutta med en konsert på årets Vossajazz og med denne CD-en.
Bandet eller prosjektet har forandra både utseende og uttrykk en rekke ganger underveis. I forbindelse med skirennet på Lillehammer i 1994, blei bandet plukka ut til å representere kongeriket verden rundt som jazz-ambassadører. De gjorde sjølsagt en utmerka jobb - da i ei drakt som minna om et mini-storband.
Nå har MNO kokt ned til en septett med Morten Halle på saksofoner og fløyte, Arve Henriksen på trompet, Svante Henryson på cello, Anders Jormin på bass, Per Jørgensen på trompet og vokal og Audun Kleive på trommer og perkusjon - i tillegg til sjefen sjøl på piano og andre tangentinstrumenter. I enda større grad enn tidligere virker det som om Balke har benytta bandet og de meget sterke personlighetene som sitt instrument. Han vet svært godt hva alle sju står for både individuelt og kollektivt, og musikken virker skreddersydd.
Som alltid er det vanskelig å båssette Balke og hans musikk - nok en indikasjon på en stor personlighet. Igjen har han henta inspirasjon fra en rekke kilder, både når det gjelder etnisitet og musikalske sjangre, og satt det sammen til Balke-musikk. Denne gangen oppleves musikken reflekterende i enda større grad enn tidligere, og som alltid er det masse rom og luft disponibelt for de involverte - noe som avgjort også inkluderer oss lyttere. Dette er tøft, dette er vakkert, dette er Jon Balke, dette er Magnetic North Orchestra.
En epoke er over og en spesielt mye flottere måte å avslutte den på, finnes knapt. Du verden som jeg gleder meg til neste kapittel.
Del på Facebook | Del på Bluesky