Perkus-Jon på vift

Et Magnietic North Orchestra mer perkussivt orientert enn noengang. Det er grunn til å trekke fram orkesterleder Jon Balkes gamle tilnavn, Perkus-Jon.


Jon Balke & Magnetic North Orchestra / /


Det er over tre år siden Jon Balke avla sin hjemby et besøk med sitt ”store” orkester, Magnetic North Orchestra. Det er både synd og skam at det skal gå så lang tid mellom hver gang, men desto hyggeligere når det først skjer.

Det er naturstridig at noe Jon Balke holder på med i særlig grad likner på det han har holdt på med tidligere. Det er også tilfelle denne gangen med orkesteret som på mange måter fikk fødselshjelp gjennom kulturprogrammet til skistevnet på Lillehammer i 1994. Bandet, i en større utgave enn denne, reiste verden rundt og representerte improvisert musikk fra det høye nord på en verdig og - som alltid når det gjelder Balke - personlig og original måte.

Forrige utgave av bandet hadde bl.a. en strykekvartett som et sentralt element, noe som etter hvert har blitt redusert til en cellist i tillegg til bassist Anders Jormin (som har vært med hele veien). Av private årsaker var også celloen fraværende denne gangen, og musikalsk framsto MNO som et mer rytmisk og perkussivt band enn noensinne. Balkes gamle tilnavn, Perkus-Jon, har for å si det på den måten aldri passa bedre.

I bånn for det perkussive fant vi bandets gjest for anledninga, den Spania-baserte brasilianeren Rubem Dantas - sammen med en frekkere og spenstigere Audun Kleive på trommer enn vi kan huske å ha hørt på lang tid.

Blåserekka med Morten Halle på saxofoner og fløyte og Arve Henriksen og Per Jørgensen på trompet (og vokal) var intet mindre enn framifrå både kollektivt og solistisk. Disse to trompeterne, sammen med Nils Petter Molvær, sørger for at kongeriket må være i besittelse av det mest originale trompet-triumviratet på kloden om dagen. Det er svært sjelden jeg forlater et konsertlokale med en erkjennelse om at jeg har hørt noe på et kjent instrument som jeg aldri har hørt før, men både med Jørgensen og Henriksen var det tilfelle denne kvelden.

Jon Balke har nok en gang funnet fram til nye veier å gå med instrumentet sitt – orkesteret. Han leder det med en løs autoritet som tydeligvis inspirerer musikantene, samtidig som de sjøl heller ikke helt vet hva som vil skje. Det er en spenning og dynamikk i uttrykket som er umiskjennelig Balke, og den ”nye” måten hitlåta (!) ”Taraf” - den har vært med helt siden Oslo 13-dagene på begynnelsen av 90-tallet - blei dandert på, sier det meste om hvordan nye ting utstoppelig skjer i dette bandet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jon Balke - Siwan - elegant, behagelig, fløyelsmykt

(21.11.22) Siwan anbefales alle. Særlig de som ikke liker jazz.


Jon Balke & Magnetic North Orchestra: Kyanos

(11.04.02) Jon Balke har, siden jazzverdenen blei oppmerksom på han som tenåring hos Arild Andersen, vært en av denne verdensdelens mest spennende og originale musikanter, komponister og bandledere. Med "Kyanos", som betyr blå på gresk, setter han punktum for en godt og vel 10 år lang epoke med sitt Magnetic North Orchestra - en epoke og et band som på mange vis har vært høydepunktet så langt i Balkes karriere.


Balke i mål

(23.03.02) (Voss/PULS): For ti år siden framførte Jon Balke sitt bestillingsverk her på Voss. Det blei starten på hans usedvanlige Magnetic North Orchestra. Fredag sa dette bandet på sett og vis takk for seg, med å skue tilbake - samtidig som de fortalte oss at de kunne ha åpna nye dører i åresvis fortsatt.


Magnetic North Orchestra: Solarized

(23.03.99) Jon Balke har siden 1992 ledet det spennende og personlige orkesteret Magnetic North Orchestra. Før den tid, var det lille storbandet Oslo 13 Balkes "instrument" når det gjaldt å lage musikk for større ensembler. I dag låter Balkes rytmiske kammermusikk tøffere enn noen gang.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.