Perkus-Jon på vift

Et Magnietic North Orchestra mer perkussivt orientert enn noengang. Det er grunn til å trekke fram orkesterleder Jon Balkes gamle tilnavn, Perkus-Jon.

Jon Balke & Magnetic North Orchestra / /

Av Tor Hammerø // 27.03.00

Det er over tre år siden Jon Balke avla sin hjemby et besøk med sitt store orkester, Magnetic North Orchestra. Det er både synd og skam at det skal gå så lang tid mellom hver gang, men desto hyggeligere når det først skjer.

Det er naturstridig at noe Jon Balke holder på med i særlig grad likner på det han har holdt på med tidligere. Det er også tilfelle denne gangen med orkesteret som på mange måter fikk fødselshjelp gjennom kulturprogrammet til skistevnet på Lillehammer i 1994. Bandet, i en større utgave enn denne, reiste verden rundt og representerte improvisert musikk fra det høye nord på en verdig og - som alltid når det gjelder Balke - personlig og original måte.

Forrige utgave av bandet hadde bl.a. en strykekvartett som et sentralt element, noe som etter hvert har blitt redusert til en cellist i tillegg til bassist Anders Jormin (som har vært med hele veien). Av private årsaker var også celloen fraværende denne gangen, og musikalsk framsto MNO som et mer rytmisk og perkussivt band enn noensinne. Balkes gamle tilnavn, Perkus-Jon, har for å si det på den måten aldri passa bedre.

I bånn for det perkussive fant vi bandets gjest for anledninga, den Spania-baserte brasilianeren Rubem Dantas - sammen med en frekkere og spenstigere Audun Kleive på trommer enn vi kan huske å ha hørt på lang tid.

Blåserekka med Morten Halle på saxofoner og fløyte og Arve Henriksen og Per Jørgensen på trompet (og vokal) var intet mindre enn framifrå både kollektivt og solistisk. Disse to trompeterne, sammen med Nils Petter Molvær, sørger for at kongeriket må være i besittelse av det mest originale trompet-triumviratet på kloden om dagen. Det er svært sjelden jeg forlater et konsertlokale med en erkjennelse om at jeg har hørt noe på et kjent instrument som jeg aldri har hørt før, men både med Jørgensen og Henriksen var det tilfelle denne kvelden.

Jon Balke har nok en gang funnet fram til nye veier å gå med instrumentet sitt orkesteret. Han leder det med en løs autoritet som tydeligvis inspirerer musikantene, samtidig som de sjøl heller ikke helt vet hva som vil skje. Det er en spenning og dynamikk i uttrykket som er umiskjennelig Balke, og den nye måten hitlåta (!) Taraf - den har vært med helt siden Oslo 13-dagene på begynnelsen av 90-tallet - blei dandert på, sier det meste om hvordan nye ting utstoppelig skjer i dette bandet.

Del på Facebook | Del på Bluesky