Balke i mål

(Voss/PULS): For ti år siden framførte Jon Balke sitt bestillingsverk her på Voss. Det blei starten på hans usedvanlige Magnetic North Orchestra. Fredag sa dette bandet på sett og vis takk for seg, med å skue tilbake - samtidig som de fortalte oss at de kunne ha åpna nye dører i åresvis fortsatt.


Jon Balkes Decennium Magnetic / /


I løpet av det tiåret Magnetic North Orchestra har eksistert i forskjellige utgaver, har komponist, arrangør og pianist Jon Balke, som Duke Ellington, benytta orkesteret som sitt instrument. Han har over hele verden, som utsending for Lillehammer-OL, vist at han er en musikant i en helt spesiell klasse.

Han er en døråpner som veit akkurat hvor lite/mye han skal legge til rette for at de strålende individualistene han alltid har hatt med seg skal kunne få det rommet og den inspirasjonen de trenger for å ta musikken videre.

Musikken er sterk melodisk, og usedvanlig groovete - ofte med en slags arabisk undetone - og med et komp med Anders Jormin på basser og Audun Kleive på trommer, så kan det faktisk ikke gå feil. Urheftig!

Morten Halle på saksofoner og fløyte,Arve Henriksen på trompet og stemme, Svante Henrysson på cello, Per Jørgensen på trompet og stemme utgjør resten av kjernetroppene - alle solister i verdenklasse.

Tore Brunborg på saksofoner og Anneli Drecker på vokal var avskjeds-gjestene, og var som alltid med å løfte den musikalske settingen de avlegger en visitt. Som Unni Wilhelmsen, er heller ikke Anneli Drecker noen jazzvokalist, men det gjør heller ikke her noen verdens ting: Hun er en musikant og sanger med følelse for dette tonespråket, og hun egner seg utmerket i improvisatoriske omgivelser. Dessuten var det en flott visuell ramme rundt konserten der både vegger og tak blei tatt i bruk til video.

Hvis dette skulle vise å være avslutninga på Magnetic North Orchestra, så er jeg en svært priviligert person som har fått være med på starten, mange mellomspill og slutten.

Jon Balke er intet mindre enn en gigant, og vi er mange som gjerne vil takke for at vi har fått være med på denne reisa. Du verden som jeg gleder meg til neste!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jon Balke - Siwan - elegant, behagelig, fløyelsmykt

(21.11.22) Siwan anbefales alle. Særlig de som ikke liker jazz.


Jon Balke & Magnetic North Orchestra: Kyanos

(11.04.02) Jon Balke har, siden jazzverdenen blei oppmerksom på han som tenåring hos Arild Andersen, vært en av denne verdensdelens mest spennende og originale musikanter, komponister og bandledere. Med "Kyanos", som betyr blå på gresk, setter han punktum for en godt og vel 10 år lang epoke med sitt Magnetic North Orchestra - en epoke og et band som på mange vis har vært høydepunktet så langt i Balkes karriere.


Perkus-Jon på vift

(27.03.00) Et Magnietic North Orchestra mer perkussivt orientert enn noengang. Det er grunn til å trekke fram orkesterleder Jon Balkes gamle tilnavn, Perkus-Jon.


Magnetic North Orchestra: Solarized

(23.03.99) Jon Balke har siden 1992 ledet det spennende og personlige orkesteret Magnetic North Orchestra. Før den tid, var det lille storbandet Oslo 13 Balkes "instrument" når det gjaldt å lage musikk for større ensembler. I dag låter Balkes rytmiske kammermusikk tøffere enn noen gang.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.