Balke i mål

(Voss/PULS): For ti år siden framførte Jon Balke sitt bestillingsverk her på Voss. Det blei starten på hans usedvanlige Magnetic North Orchestra. Fredag sa dette bandet på sett og vis takk for seg, med å skue tilbake - samtidig som de fortalte oss at de kunne ha åpna nye dører i åresvis fortsatt.


Jon Balkes Decennium Magnetic / /


I løpet av det tiåret Magnetic North Orchestra har eksistert i forskjellige utgaver, har komponist, arrangør og pianist Jon Balke, som Duke Ellington, benytta orkesteret som sitt instrument. Han har over hele verden, som utsending for Lillehammer-OL, vist at han er en musikant i en helt spesiell klasse.

Han er en døråpner som veit akkurat hvor lite/mye han skal legge til rette for at de strålende individualistene han alltid har hatt med seg skal kunne få det rommet og den inspirasjonen de trenger for å ta musikken videre.

Musikken er sterk melodisk, og usedvanlig groovete - ofte med en slags arabisk undetone - og med et komp med Anders Jormin på basser og Audun Kleive på trommer, så kan det faktisk ikke gå feil. Urheftig!

Morten Halle på saksofoner og fløyte,Arve Henriksen på trompet og stemme, Svante Henrysson på cello, Per Jørgensen på trompet og stemme utgjør resten av kjernetroppene - alle solister i verdenklasse.

Tore Brunborg på saksofoner og Anneli Drecker på vokal var avskjeds-gjestene, og var som alltid med å løfte den musikalske settingen de avlegger en visitt. Som Unni Wilhelmsen, er heller ikke Anneli Drecker noen jazzvokalist, men det gjør heller ikke her noen verdens ting: Hun er en musikant og sanger med følelse for dette tonespråket, og hun egner seg utmerket i improvisatoriske omgivelser. Dessuten var det en flott visuell ramme rundt konserten der både vegger og tak blei tatt i bruk til video.

Hvis dette skulle vise å være avslutninga på Magnetic North Orchestra, så er jeg en svært priviligert person som har fått være med på starten, mange mellomspill og slutten.

Jon Balke er intet mindre enn en gigant, og vi er mange som gjerne vil takke for at vi har fått være med på denne reisa. Du verden som jeg gleder meg til neste!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jon Balke - Siwan - elegant, behagelig, fløyelsmykt

(21.11.22) Siwan anbefales alle. Særlig de som ikke liker jazz.


Jon Balke & Magnetic North Orchestra: Kyanos

(11.04.02) Jon Balke har, siden jazzverdenen blei oppmerksom på han som tenåring hos Arild Andersen, vært en av denne verdensdelens mest spennende og originale musikanter, komponister og bandledere. Med "Kyanos", som betyr blå på gresk, setter han punktum for en godt og vel 10 år lang epoke med sitt Magnetic North Orchestra - en epoke og et band som på mange vis har vært høydepunktet så langt i Balkes karriere.


Perkus-Jon på vift

(27.03.00) Et Magnietic North Orchestra mer perkussivt orientert enn noengang. Det er grunn til å trekke fram orkesterleder Jon Balkes gamle tilnavn, Perkus-Jon.


Magnetic North Orchestra: Solarized

(23.03.99) Jon Balke har siden 1992 ledet det spennende og personlige orkesteret Magnetic North Orchestra. Før den tid, var det lille storbandet Oslo 13 Balkes "instrument" når det gjaldt å lage musikk for større ensembler. I dag låter Balkes rytmiske kammermusikk tøffere enn noen gang.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.