Balke i mål

(Voss/PULS): For ti år siden framførte Jon Balke sitt bestillingsverk her på Voss. Det blei starten på hans usedvanlige Magnetic North Orchestra. Fredag sa dette bandet på sett og vis takk for seg, med å skue tilbake - samtidig som de fortalte oss at de kunne ha åpna nye dører i åresvis fortsatt.


Jon Balkes Decennium Magnetic / /


I løpet av det tiåret Magnetic North Orchestra har eksistert i forskjellige utgaver, har komponist, arrangør og pianist Jon Balke, som Duke Ellington, benytta orkesteret som sitt instrument. Han har over hele verden, som utsending for Lillehammer-OL, vist at han er en musikant i en helt spesiell klasse.

Han er en døråpner som veit akkurat hvor lite/mye han skal legge til rette for at de strålende individualistene han alltid har hatt med seg skal kunne få det rommet og den inspirasjonen de trenger for å ta musikken videre.

Musikken er sterk melodisk, og usedvanlig groovete - ofte med en slags arabisk undetone - og med et komp med Anders Jormin på basser og Audun Kleive på trommer, så kan det faktisk ikke gå feil. Urheftig!

Morten Halle på saksofoner og fløyte,Arve Henriksen på trompet og stemme, Svante Henrysson på cello, Per Jørgensen på trompet og stemme utgjør resten av kjernetroppene - alle solister i verdenklasse.

Tore Brunborg på saksofoner og Anneli Drecker på vokal var avskjeds-gjestene, og var som alltid med å løfte den musikalske settingen de avlegger en visitt. Som Unni Wilhelmsen, er heller ikke Anneli Drecker noen jazzvokalist, men det gjør heller ikke her noen verdens ting: Hun er en musikant og sanger med følelse for dette tonespråket, og hun egner seg utmerket i improvisatoriske omgivelser. Dessuten var det en flott visuell ramme rundt konserten der både vegger og tak blei tatt i bruk til video.

Hvis dette skulle vise å være avslutninga på Magnetic North Orchestra, så er jeg en svært priviligert person som har fått være med på starten, mange mellomspill og slutten.

Jon Balke er intet mindre enn en gigant, og vi er mange som gjerne vil takke for at vi har fått være med på denne reisa. Du verden som jeg gleder meg til neste!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jon Balke - Siwan - elegant, behagelig, fløyelsmykt

(21.11.22) Siwan anbefales alle. Særlig de som ikke liker jazz.


Jon Balke & Magnetic North Orchestra: Kyanos

(11.04.02) Jon Balke har, siden jazzverdenen blei oppmerksom på han som tenåring hos Arild Andersen, vært en av denne verdensdelens mest spennende og originale musikanter, komponister og bandledere. Med "Kyanos", som betyr blå på gresk, setter han punktum for en godt og vel 10 år lang epoke med sitt Magnetic North Orchestra - en epoke og et band som på mange vis har vært høydepunktet så langt i Balkes karriere.


Perkus-Jon på vift

(27.03.00) Et Magnietic North Orchestra mer perkussivt orientert enn noengang. Det er grunn til å trekke fram orkesterleder Jon Balkes gamle tilnavn, Perkus-Jon.


Magnetic North Orchestra: Solarized

(23.03.99) Jon Balke har siden 1992 ledet det spennende og personlige orkesteret Magnetic North Orchestra. Før den tid, var det lille storbandet Oslo 13 Balkes "instrument" når det gjaldt å lage musikk for større ensembler. I dag låter Balkes rytmiske kammermusikk tøffere enn noen gang.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.