Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Jon Balke - Siwan - elegant, behagelig, fløyelsmykt

Siwan anbefales alle. Særlig de som ikke liker jazz.


Jon Balke - Siwan III / Cosmopolite, Oslo / 17.11.22


- Araber barock, med ck, sier jazzkompisen når vi kjører hjemover. Vi hører på første Siwan-skiva, som jeg allerede har hørt et par ganger før konserten. Der den er et krysningspunkt mellom italiensk barokk og Gharnati (algerisk-andalusisk), har det smeltet sammen i Siwan III. - Dette nye materialet er stort. Det har blitt noe helt eget. Det er ikke lenger to parter som samarbeider, det har blitt så mye mer!

Og ja: Siwan III er stort. Det er en opplevelse uten like. Det er noe helt nytt og jeg har aldri hørt noe i nærheten. Med fjorten musikere på scenen forventer man mye lyd, men selv om lydbildet er gigantisk er det ikke mye støy. Jeg lister meg rundt i lokalet for å ta bilder. Kameraet er på lydløst, hun som sitter foran har ikke funnet den funksjonen, og knipsingen er nesten litt plagsom over musikken.

Elegant. Behagelig. Fløyelsmykt. Dyp, tung, mørk fløyel av ypperste kvalitet. Tjukk, smakfull fløte som gir verdens beste iskrem. Jeg håper du skjønner hvor jeg vil? Tonene som kommer fra scenen er magiske, og stemmen til Mona Boutchebak er sår og vakker og bærer diktene og historiene fra den iberiske halvøy til Torshov en kald og hustrig novemberkveld. Når hun synger om å sitte stille og betrakte solnedgangen med et glass vin, kjenner man den myke varmen som glir over en sandstrand og kjenner smaken av en rund tempranillo.

Fotokompisen er enig. “Dette er delikat, det er helt uforståelig at det er fjorten på scenen.” Det er så mye lyd, men samtidig så lite. Ingen som slåss om å være dominant, ingen som må være størst. Dette er et band som spiller så tight og er så gode venner at det er bare kos på scenen. Dog er det fryktelig vanskelig å fotografere, og jeg er glad min oppgave er å prøve å portrettere stemningen fra scenen og ikke de enkelte musikerne!

Siwan ble til som et bestillingsverk fra Miloud Giderk til Cosmopolites 15-årsjubileum. At tredje versjon igjen får hylle ildsjelen Giderk var nok stort for alle, ikke minst publikum. Reisen fra Grenada og Alhambra til første variant av Siwan var lang og spennende, tenåringen som vi fikk oppleve er opprørsk og har sin egen stemme. Det er spenstig. Det er rungende og tungt og sårt, og jeg vil lese diktene og gjenkjenne følelsen, for dette er følelsesladde dikt. Man trenger ikke kunne språket for å skjøne det.

Det er noe med de latinske språkene. Balke sjøl frister med at platene har oversettelser av diktene til engelsk og norsk, og jeg skal nok leite opp disse skivene. Jeg vil lese vakre ord!

Bandet virker nesten overrasket over responsen de får. Publikum vil ha mer, mye mer, og det er forståelig - for dette er kanskje antageligvis ganske sikkert den flotteste og mest fantastiske konserten jeg har overvært på Cosmopolite? Jazzkompisen mener kanskje den beste i år. Eller topp tre noensinne, kanskje.

Og jeg håper ikke vi må vente fem-ti-femten år til neste runde Siwan. Utgivelser ble det i 2007, 2017 og i år – så kan vi kanskje håpe på noe nytt om fem år? For dette er knallbra. Uansett hvilke genre man liker eller ei, så er dette bare fantastisk. Det går forbi genrebegrepet, for Balke har greid å produsere noe som bærer preg av alle tre musikkformer. Men i motsetning til første runde har det funnet sin egen stemme, sin egen lyd.

Jon Balke - Siwan anbefales for absolutt alle. Særlig de som ikke liker jazz, som meg. Et sted må man tross alt begynne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jon Balke & Magnetic North Orchestra: Kyanos

(11.04.02) Jon Balke har, siden jazzverdenen blei oppmerksom på han som tenåring hos Arild Andersen, vært en av denne verdensdelens mest spennende og originale musikanter, komponister og bandledere. Med "Kyanos", som betyr blå på gresk, setter han punktum for en godt og vel 10 år lang epoke med sitt Magnetic North Orchestra - en epoke og et band som på mange vis har vært høydepunktet så langt i Balkes karriere.


Balke i mål

(23.03.02) (Voss/PULS): For ti år siden framførte Jon Balke sitt bestillingsverk her på Voss. Det blei starten på hans usedvanlige Magnetic North Orchestra. Fredag sa dette bandet på sett og vis takk for seg, med å skue tilbake - samtidig som de fortalte oss at de kunne ha åpna nye dører i åresvis fortsatt.


Perkus-Jon på vift

(27.03.00) Et Magnietic North Orchestra mer perkussivt orientert enn noengang. Det er grunn til å trekke fram orkesterleder Jon Balkes gamle tilnavn, Perkus-Jon.


Magnetic North Orchestra: Solarized

(23.03.99) Jon Balke har siden 1992 ledet det spennende og personlige orkesteret Magnetic North Orchestra. Før den tid, var det lille storbandet Oslo 13 Balkes "instrument" når det gjaldt å lage musikk for større ensembler. I dag låter Balkes rytmiske kammermusikk tøffere enn noen gang.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.