Jon Balke - Siwan - elegant, behagelig, fløyelsmykt
Siwan anbefales alle. Særlig de som ikke liker jazz.
Jon Balke - Siwan III / Cosmopolite, Oslo / 17.11.22
- Araber barock, med ck, sier jazzkompisen når vi kjører hjemover. Vi hører på første Siwan-skiva, som jeg allerede har hørt et par ganger før konserten. Der den er et krysningspunkt mellom italiensk barokk og Gharnati (algerisk-andalusisk), har det smeltet sammen i Siwan III. - Dette nye materialet er stort. Det har blitt noe helt eget. Det er ikke lenger to parter som samarbeider, det har blitt så mye mer!
Og ja: Siwan III er stort. Det er en opplevelse uten like. Det er noe helt nytt og jeg har aldri hørt noe i nærheten. Med fjorten musikere på scenen forventer man mye lyd, men selv om lydbildet er gigantisk er det ikke mye støy. Jeg lister meg rundt i lokalet for å ta bilder. Kameraet er på lydløst, hun som sitter foran har ikke funnet den funksjonen, og knipsingen er nesten litt plagsom over musikken.
Elegant. Behagelig. Fløyelsmykt. Dyp, tung, mørk fløyel av ypperste kvalitet. Tjukk, smakfull fløte som gir verdens beste iskrem. Jeg håper du skjønner hvor jeg vil? Tonene som kommer fra scenen er magiske, og stemmen til Mona Boutchebak er sår og vakker og bærer diktene og historiene fra den iberiske halvøy til Torshov en kald og hustrig novemberkveld. Når hun synger om å sitte stille og betrakte solnedgangen med et glass vin, kjenner man den myke varmen som glir over en sandstrand og kjenner smaken av en rund tempranillo.
Fotokompisen er enig. “Dette er delikat, det er helt uforståelig at det er fjorten på scenen.” Det er så mye lyd, men samtidig så lite. Ingen som slåss om å være dominant, ingen som må være størst. Dette er et band som spiller så tight og er så gode venner at det er bare kos på scenen. Dog er det fryktelig vanskelig å fotografere, og jeg er glad min oppgave er å prøve å portrettere stemningen fra scenen og ikke de enkelte musikerne!
Siwan ble til som et bestillingsverk fra Miloud Giderk til Cosmopolites 15-årsjubileum. At tredje versjon igjen får hylle ildsjelen Giderk var nok stort for alle, ikke minst publikum. Reisen fra Grenada og Alhambra til første variant av Siwan var lang og spennende, tenåringen som vi fikk oppleve er opprørsk og har sin egen stemme. Det er spenstig. Det er rungende og tungt og sårt, og jeg vil lese diktene og gjenkjenne følelsen, for dette er følelsesladde dikt. Man trenger ikke kunne språket for å skjøne det.
Det er noe med de latinske språkene. Balke sjøl frister med at platene har oversettelser av diktene til engelsk og norsk, og jeg skal nok leite opp disse skivene. Jeg vil lese vakre ord!
Bandet virker nesten overrasket over responsen de får. Publikum vil ha mer, mye mer, og det er forståelig - for dette er kanskje antageligvis ganske sikkert den flotteste og mest fantastiske konserten jeg har overvært på Cosmopolite? Jazzkompisen mener kanskje den beste i år. Eller topp tre noensinne, kanskje.
Og jeg håper ikke vi må vente fem-ti-femten år til neste runde Siwan. Utgivelser ble det i 2007, 2017 og i år – så kan vi kanskje håpe på noe nytt om fem år? For dette er knallbra. Uansett hvilke genre man liker eller ei, så er dette bare fantastisk. Det går forbi genrebegrepet, for Balke har greid å produsere noe som bærer preg av alle tre musikkformer. Men i motsetning til første runde har det funnet sin egen stemme, sin egen lyd.
Jon Balke - Siwan anbefales for absolutt alle. Særlig de som ikke liker jazz, som meg. Et sted må man tross alt begynne.
Del på Facebook | Del på Bluesky