Karin Krog: Raindrops, Raindrops
Karin Krog har siden slutten av 50-tallet vært en sentral skikkelse ikke bare i norsk, men også innen internasjonalt, jazzliv. Disse innspillingene, som er henta fra perioden 1966 til 1985, forteller oss hvorfor Krog ustoppelig har vært så interessant.
Allerede i 1964 ga Karin Krog ut sin første plate under eget navn, "By Myself". Siden har det kommet en jevn strøm av ny dokumentasjon fra Krog med beskjed om at hun stadig har søkt videre og aldri har falt for fristelsen til å gjenta verken seg sjøl eller andre. Til våren fyller Krog 65 år, og fortsatt er hun på evigvarende søken etter nye utfordringer og nye måter å uttrykke seg på - som oftest i partnerskap med den engelske multiinstrumetalisten og virtuosen John Surman.
De 12 spora vi blir servert ved denne anledninga er en glitrende dokumentasjon av hvor Krog kommer fra, hva hun har holdt på med og hvorfor hun har havna der hun har havna. Såvidt jeg skjønner har all musikk på denne utgivelsen vært utgitt tidligere. Mesteparten er i beste fall svært vanskelig å finne i dag, og mye av den finnes avgjort ikke på CD fra før.
Det betyr at vi gjennom disse godt og vel 65 minuttene blir tatt med på en knapt 20 årig rundreise i en av de mest spennende karrierene i norsk jazzliv noensinne.
Fem av de 12 spora er henta fra LP-en "We Could Be Flying" fra 1974 med ingen ringere enn Jon Christensen på trommer, Steve Kuhn på piano og elpiano (hvor har det forresten blitt av han?) og Steve Swallow på elbass. De tre låtene viser at Krog også på denne tida lå i forkant; vi har med moderne, melodiøs og grenseløs, improvisert musikk å gjøre.
Ellers får vi fremragende eksempler på Krogs samarbeid med Surman, en duo live-versjon av "Round About Midnight" med Arild Andersen på bass, Michel Legrands klassiker "I'll Wait For You" med bl.a. Palle Mikkelborg som arrangør og på trompet, og et eksempel på det legendariske samarbeidet med tenorsaksofongigant Dexter Gordon.
Aller mest interessant er kanskje likevel de to spora med Jan Garbarek på tenorsaksofon fra henholdsvis 1966 og 1968 - den gang med Garbarek som 19- og 21-åring. Det hersker overhodet ingen tvil om at retningsgiveren Krog har vært viktig for å sette unge Garbarek på en del nye spor. Her får vi høre dem i Herbie Hancocks "Maiden Voyage/Lazy Afternoon" og i standardlåta "All Of You". De aller, aller fleste av oss har aldri hørt Jan Garbarek spille slik, og at det er interessant å høre hvor han kom fra og hvor han var på vei, er definitivt ikke å ta hardt i.
Dette møtet med Karin Krog, med mye musikk for første gang for de aller fleste, er en vakker og viktig dokumentasjon av en sentral del av karriera til en av de viktigste retningsgiverne i norsk og europeisk jazz. Ustanselig har hun ligget i forkant av utviklinga - ja, hun har ofte vært utviklinga; med hensyn til bruk av elektronikk, med hensyn til instrumentell bruk av stemma og med hensyn til bruk av impulser fra østlige kulturer - blant mye annet.
I tillegg til å være et meget godt tidsbilde, er dette en flott manifestasjon av en stor kunstner.
Del på Facebook | Del på Bluesky