Karin Krog: Raindrops, Raindrops

Karin Krog har siden slutten av 50-tallet vært en sentral skikkelse ikke bare i norsk, men også innen internasjonalt, jazzliv. Disse innspillingene, som er henta fra perioden 1966 til 1985, forteller oss hvorfor Krog ustoppelig har vært så interessant.


Allerede i 1964 ga Karin Krog ut sin første plate under eget navn, "By Myself". Siden har det kommet en jevn strøm av ny dokumentasjon fra Krog med beskjed om at hun stadig har søkt videre og aldri har falt for fristelsen til å gjenta verken seg sjøl eller andre. Til våren fyller Krog 65 år, og fortsatt er hun på evigvarende søken etter nye utfordringer og nye måter å uttrykke seg på - som oftest i partnerskap med den engelske multiinstrumetalisten og virtuosen John Surman.

De 12 spora vi blir servert ved denne anledninga er en glitrende dokumentasjon av hvor Krog kommer fra, hva hun har holdt på med og hvorfor hun har havna der hun har havna. Såvidt jeg skjønner har all musikk på denne utgivelsen vært utgitt tidligere. Mesteparten er i beste fall svært vanskelig å finne i dag, og mye av den finnes avgjort ikke på CD fra før.

Det betyr at vi gjennom disse godt og vel 65 minuttene blir tatt med på en knapt 20 årig rundreise i en av de mest spennende karrierene i norsk jazzliv noensinne.

Fem av de 12 spora er henta fra LP-en "We Could Be Flying" fra 1974 med ingen ringere enn Jon Christensen på trommer, Steve Kuhn på piano og elpiano (hvor har det forresten blitt av han?) og Steve Swallow på elbass. De tre låtene viser at Krog også på denne tida lå i forkant; vi har med moderne, melodiøs og grenseløs, improvisert musikk å gjøre.

Ellers får vi fremragende eksempler på Krogs samarbeid med Surman, en duo live-versjon av "Round About Midnight" med Arild Andersen på bass, Michel Legrands klassiker "I'll Wait For You" med bl.a. Palle Mikkelborg som arrangør og på trompet, og et eksempel på det legendariske samarbeidet med tenorsaksofongigant Dexter Gordon.

Aller mest interessant er kanskje likevel de to spora med Jan Garbarek på tenorsaksofon fra henholdsvis 1966 og 1968 - den gang med Garbarek som 19- og 21-åring. Det hersker overhodet ingen tvil om at retningsgiveren Krog har vært viktig for å sette unge Garbarek på en del nye spor. Her får vi høre dem i Herbie Hancocks "Maiden Voyage/Lazy Afternoon" og i standardlåta "All Of You". De aller, aller fleste av oss har aldri hørt Jan Garbarek spille slik, og at det er interessant å høre hvor han kom fra og hvor han var på vei, er definitivt ikke å ta hardt i.

Dette møtet med Karin Krog, med mye musikk for første gang for de aller fleste, er en vakker og viktig dokumentasjon av en sentral del av karriera til en av de viktigste retningsgiverne i norsk og europeisk jazz. Ustanselig har hun ligget i forkant av utviklinga - ja, hun har ofte vært utviklinga; med hensyn til bruk av elektronikk, med hensyn til instrumentell bruk av stemma og med hensyn til bruk av impulser fra østlige kulturer - blant mye annet.

I tillegg til å være et meget godt tidsbilde, er dette en flott manifestasjon av en stor kunstner.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Knapt noen er så kul som Karin Krog

(24.04.24) Karin Krog markerer 60 år som soloartist med sin aller første live-utgivelse i karrieren! En begivenhet i seg selv! Heldigvis tok den britiske lydteknikeren på Blå opp denne konserten og sendte den til Karin Krog som har plukket ut 11 låter.


Norsk jazzforums hederspris til Karin Krog

(23.03.23) Mange vil vel mene det var på høy tid. Men nå har hun fått den - Norsk Jazzforbunds hederspris!


Karin Krog - som sangeren i en kvintett

(16.07.20) Det var en åpenbar forskjell på onsdagens seanse i residency-serien med Karin Krog og tirsdagens konsert i Teatret Vårt: Tirsdagen bød på Krog som soloartist med backing, onsdag var hun sangeren i en kvintett, ikke soloartist med et band.


It’s now or never!

(07.07.20) Karin Krog tar imot i sin romslige villa i Bærum, der hun holder hus sammen med den britiske saksofonisten John Surman. Replikken faller etter at jeg har uttrykt noe sånt som at «dette var jammen på tide»! Til saken: Karin Krog er Artist in Resicence under årets Moldejazz.


Karin Krog blir Artist in Residence i Molde

(28.05.20) Det blir Moldejazz 2020. Og vår ubestridte jazzdronning, Karin Krog, skal være bestyrer.


Karin Krog: Sweet Talker - The Best Of Karin Krog

(13.10.05) I mine ører hersker det overhodet ingen tvil om at Karin Krog er norsk jazz sin førstedame. Det har forsåvidt den nå 68 år unge Krog vært siden slutten av 50-tallet og med denne dobbelt CD-en får vi en flott bekreftelse på det og gjennomgang av karriera hennes. Vi får 30 spor med kun høydepunkter og vi får så mange eksempler på Krogs allsidighet og originalitet som vi kan ønske oss.


Tore Johansen Featuring Karin Krog: Like That

(21.09.05) Trompeteren, komponisten, pedagogen og bandlederen Tore Johansen fra Bodø er ikke mer enn 27 år. Allerede som 13-åring tok han kontakt med plateselskapet Gemini Records og fortalte at han skulle bli jazzmusiker. 14 år seinere gir han nå ut sin fjerde og beste CD under eget navn - og da skal man huske at de tre første var av meget god kvalitet.


Bergen Big Band/Karin Krog: Seagull

(21.03.05) Vossajazz blei avslutta med urframføringa av samarbeidet mellom Bergen Big Band, Karin Krog og John Surman. Det blei akkurat så bra og så hyggelig som man kunne forvente og for alle som var tilstede, og ikke minst alle andre, foreligger møtet "partene" hadde i studio i slutten av januar allerede på CD.


Karin Krog - John Surman: Cloud Line Blue

(22.04.04) I godt og vel 30 år har vår vokaldronning Karin Krog og den engelske multiinstrumentalisten og virtuosen John Surman samarbeida på mange områder. Det har opp gjennom åra ført til mye flott og original musikk. Endelig får vi her et gjenhør med hvordan det hele starta i duoformat. "Cloud Line Blue", som først blei gitt ut i 1979, finnes nå for aller første gang på CD.


Karin Krog: Where You At?

(19.05.03) Karin Krog er en nestor ikke bare innen norsk vokaljazz, men også en av forgrunnsfigurene i Europa helt siden 60-tallet. Hennes besøk i New York i fjor høst bekrefter det vi har visst lenge, lenge: Karin Krog er en musikant i verdensklasse også.


Karin Krog/Jacob Young: Where Flamingos Fly

(21.08.02) Karin Krog har vært en av grunnpillarene i norsk jazz siden begynnelsen av 60-tallet. Det er flere år før Jacob Young overhodet blei født. Her har de unnfanga et unikt duosamarbeid som forteller oss at generasjonsmotsetningene ikke akkurat er påtrengende.


Karin Krog & Dexter Gordon: Some Other Spring

(26.01.01) Da Karin Krog ga ut ”Some Other Spring” sammen med Dexter Gordon i 1970 var det på mange vis den første plata med internasjonalt potensiale en norsk jazzartist sto i spissen for. Nå forefinnes den på cd for aller første gang og ikke nok med det: Fire av spora her har aldri vært gitt ut tidligere. Vi snakker musikk- og kulturhistorie!


Karin Krog & John Surman: Bluesand

(24.08.99) Det er nå 21 år siden duoen Karin Krog og John Surman spilte inn sin første plate sammen. Nå er de på plass med tredje kapittel, og den kreative og melodiske kraften har aldri vært større.


Karin Krog fikk Radka Toneffs Minnespris

(13.07.99) Norges vokalveteran Karin Krog blei i dag hedra som den tredje mottaker av Radka Toneffs Minnespris. De to første mottakerne var Sidsel Endresen og Kirsten Bråten Berg.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.