Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen
Foto: Hogne Bø Pettersen

Karin Krog - som sangeren i en kvintett

Det var en åpenbar forskjell på onsdagens seanse i residency-serien med Karin Krog og tirsdagens konsert i Teatret Vårt: Tirsdagen bød på Krog som soloartist med backing, onsdag var hun sangeren i en kvintett, ikke soloartist med et band.


Karin Krog/John Surman / Storyville, Molde / 15.07.20


Det var en åpenbar forskjell på onsdagens seanse i residency-serien med Karin Krog og tirsdagens konsert i Teatret Vårt: Tirsdagen bød på Krog som soloartist med backing, onsdag var hun sangeren i en kvintett, ikke soloartist med et band.

Det er noe med Karin Krog anno 2020 som virker så tilforlatelig tiltalende. Det er ikke sånn at hun stormflørter med sitt publikum på divaaktig maner, neida, på ingen måte, men hun fanger oss inn med små historier og noen sjarmerende vipp i munnvikene, noen enkle sving med armene og hoftene. Ja kanskje fornemmer man en svai av sjenanse over skikkelsen. Ikke vet vi, men det blir så uutgrunnelig sympatisk, det hele.

Konserten startet med "You better love my while you may", en låt av James Darren og en del av repertoaret til Shirly Bassey, og tonen var satt, som det heter. Allerede til andre låt gjorde saksofonisten John Surman sin inntreden, Karins gemal og musikalske samarbeidspartner gjennom mange år. Og på sett og vis kan man vel si at dette i vel så stor grad ble nettopp Surmans aften. Med sitt erkebritiske utseende ser mannen virkelig ut som om han ikke kan komme fra noe annet sted på kloden enn nettopp det store skjæret i sørvest - og det er ment som et kompliment. Surman imponerte storligen med virtuost spill, vekslende mellom sopransax, barytonsax og bassklarinett.

Surman kontrasterte sitt spill fra det det rolige og stillfarne til det hektisk hurtige og nærmest skrikende, noen ganger så til de grader voldsomt, som var det lyden av en klynge sultne måker som kranglet over en fiskeskrott vi hørte. Og programmet var også dominert av hans komposisjoner.

To av hans melodier ble for øvrig også fremført i Teatret Vårt tirsdag, der Krog ble backet av kun gitar og bass: "It Could Be Hip og Can Tomay". Med kvintetten i Bjørnsonhuset kom begge enda bedre til sin rett, ikke minst fordi Surmans saksofonspill tilførte låtene et særdeles kledelig karnevalistisk klo. Kveldens høydepunkt ble imidlertid fremføringen av "Caravan av Juan Tizol" av Duke Ellington, en komposisjon med klare ararbiske konnotasjoner, og fremført som om vi formelig kunne se for oss kamelenes klover sparke i sanden under en dypblå og stjernestinn ørkenhimmel.

Bandet, The Meantimes, som har vært Karins trofaste besetning i en halv evighet, er jo heller ikke en gjeng med hvem-som-helster. Vigleik Storaas, piano, Bjørn Alterhaug, bass og Tom Olstad, trommer er alle navngjetne musikanter og innehavere av Spellemannprisen, og fikk også individuelt vist hvorfor de er Krogs favoritter.

Som en tributt til BLM, Black Lives Matter-bevegelsen, kom også en spesiell versjon av Strange Fruit, der Karins deklamerende stemme spilte opp mot Olstads vindfulle trommeri. Billie Holiday brakte sangen til evighetens enger med en tekst som innkapsler en uhygge uten make i sangenes historie. Også Charles Mingus' Goodbye pork pie hat, en hyllest til saksofonisten Lester Young, var blant konsertens mest memorable øyeblikk.

Karin Krog synger som en god skihopper hopper. En minutiøs timing i satsen, den vakre, stilrene melodiske følelsen av svev og dette presise nedslaget i teksten. Så langt i residency-programmet har hun vist at hun er en artist du ikke kan spenne for en bestemt sjangermessig vogn. Vi gleder oss allerede til siste akt: Tea with Thelonius på torsdag.

Karin Krog/John Surman - Storyville, Molde


Del på Facebook | Del på Bluesky

Knapt noen er så kul som Karin Krog

(24.04.24) Karin Krog markerer 60 år som soloartist med sin aller første live-utgivelse i karrieren! En begivenhet i seg selv! Heldigvis tok den britiske lydteknikeren på Blå opp denne konserten og sendte den til Karin Krog som har plukket ut 11 låter.


Norsk jazzforums hederspris til Karin Krog

(23.03.23) Mange vil vel mene det var på høy tid. Men nå har hun fått den - Norsk Jazzforbunds hederspris!


Hans-Olav Solli går av som sjef for Moldejazz

(30.09.20) Seks år var nok for Hans-Olav Solli som leder av verdens lengstlevende jazzfestival.


Ljubljana slår Molde med ett år - eller?

(24.07.20) Rett skal være rett: Moldejazz er ikke den lengstlevende jazzfestivalen i verden.


En klassiker, Hedvig Mollestad

(20.07.20) Snakk om gigantproduksjon! Og snakk om suksess! Maken til konsert må man antakeligvis til Molde for å finne!


Rønsen møter: Ellen Andrea Wang

(19.07.20) Hun har fortsatt litt vondt for å forstå det, men det er helt sant: Ellen Andrea Wang er Artist in Residence under Moldejazz 2021.


Rønsen møter: Natalie Sandtorv

(17.07.20) I dagens intervju får vi møte Natalie Sandtorv for en kjapp fysikk-time.


- I blei liksom heilt salig ...

(16.07.20) Ane Brun synger strengt tatt om kjærligheten. Hele tida. I en eller annen form. Kort oppsummert: "Somewhere beyond time."


Rønsen møter: Ane Brun

(15.07.20) Ane Brun har blitt verdensstjerne, og det er ikke hver dag hun opptrer på hjemmebane. Torsdag gjør hun to konserter i Bjørnsonhuset sammen med Marthe Eberson. Og – breaking news – guest star: Ola Kvernberg! Vi møtte Ane på Romsdalsmuseet, kvelden i forveien.


Rønsen møter: Arild Andersen

(15.07.20) Redaktøren i PULS er også redaktør for Fireflate - festivalavisa under Moldejazz. Hver dag møter han en av festivalens profiler til et video-intervju. Vi starter med Arild Andersen, som mener han har stått på scenen i Molde 50 ganger!


Arild Andersen i storform i Molde

(15.07.20) I fysisk forstand var det helt sikkert minst to meter mellom musikantene i Arild Andersen Group under åpningskonserten i Bjørnsonhuset mansdag kveld. Men i melodisk forstand var det den heteste omfavnelse.


It’s now or never!

(07.07.20) Karin Krog tar imot i sin romslige villa i Bærum, der hun holder hus sammen med den britiske saksofonisten John Surman. Replikken faller etter at jeg har uttrykt noe sånt som at «dette var jammen på tide»! Til saken: Karin Krog er Artist in Resicence under årets Moldejazz.


Ekstrakonserter i Molde

(10.06.20) Billettsalget går så det suser til årets nedskalerte Moldejazz. Nå kommer ekstrakonsertene.


Karin Krog blir Artist in Residence i Molde

(28.05.20) Det blir Moldejazz 2020. Og vår ubestridte jazzdronning, Karin Krog, skal være bestyrer.


Moldejazz går ikke som planlagt – men nesten …

(09.05.20) En gladmelding oppi kulturkrisa: Det blir jazzfestival i Molde, i uke 29!


Karin Krog: Sweet Talker - The Best Of Karin Krog

(13.10.05) I mine ører hersker det overhodet ingen tvil om at Karin Krog er norsk jazz sin førstedame. Det har forsåvidt den nå 68 år unge Krog vært siden slutten av 50-tallet og med denne dobbelt CD-en får vi en flott bekreftelse på det og gjennomgang av karriera hennes. Vi får 30 spor med kun høydepunkter og vi får så mange eksempler på Krogs allsidighet og originalitet som vi kan ønske oss.


Tore Johansen Featuring Karin Krog: Like That

(21.09.05) Trompeteren, komponisten, pedagogen og bandlederen Tore Johansen fra Bodø er ikke mer enn 27 år. Allerede som 13-åring tok han kontakt med plateselskapet Gemini Records og fortalte at han skulle bli jazzmusiker. 14 år seinere gir han nå ut sin fjerde og beste CD under eget navn - og da skal man huske at de tre første var av meget god kvalitet.


Bergen Big Band/Karin Krog: Seagull

(21.03.05) Vossajazz blei avslutta med urframføringa av samarbeidet mellom Bergen Big Band, Karin Krog og John Surman. Det blei akkurat så bra og så hyggelig som man kunne forvente og for alle som var tilstede, og ikke minst alle andre, foreligger møtet "partene" hadde i studio i slutten av januar allerede på CD.


Karin Krog - John Surman: Cloud Line Blue

(22.04.04) I godt og vel 30 år har vår vokaldronning Karin Krog og den engelske multiinstrumentalisten og virtuosen John Surman samarbeida på mange områder. Det har opp gjennom åra ført til mye flott og original musikk. Endelig får vi her et gjenhør med hvordan det hele starta i duoformat. "Cloud Line Blue", som først blei gitt ut i 1979, finnes nå for aller første gang på CD.


Karin Krog: Where You At?

(19.05.03) Karin Krog er en nestor ikke bare innen norsk vokaljazz, men også en av forgrunnsfigurene i Europa helt siden 60-tallet. Hennes besøk i New York i fjor høst bekrefter det vi har visst lenge, lenge: Karin Krog er en musikant i verdensklasse også.


Karin Krog/Jacob Young: Where Flamingos Fly

(21.08.02) Karin Krog har vært en av grunnpillarene i norsk jazz siden begynnelsen av 60-tallet. Det er flere år før Jacob Young overhodet blei født. Her har de unnfanga et unikt duosamarbeid som forteller oss at generasjonsmotsetningene ikke akkurat er påtrengende.


Karin Krog: Raindrops, Raindrops

(11.03.02) Karin Krog har siden slutten av 50-tallet vært en sentral skikkelse ikke bare i norsk, men også innen internasjonalt, jazzliv. Disse innspillingene, som er henta fra perioden 1966 til 1985, forteller oss hvorfor Krog ustoppelig har vært så interessant.


Karin Krog & Dexter Gordon: Some Other Spring

(26.01.01) Da Karin Krog ga ut ”Some Other Spring” sammen med Dexter Gordon i 1970 var det på mange vis den første plata med internasjonalt potensiale en norsk jazzartist sto i spissen for. Nå forefinnes den på cd for aller første gang og ikke nok med det: Fire av spora her har aldri vært gitt ut tidligere. Vi snakker musikk- og kulturhistorie!


Karin Krog & John Surman: Bluesand

(24.08.99) Det er nå 21 år siden duoen Karin Krog og John Surman spilte inn sin første plate sammen. Nå er de på plass med tredje kapittel, og den kreative og melodiske kraften har aldri vært større.


Karin Krog fikk Radka Toneffs Minnespris

(13.07.99) Norges vokalveteran Karin Krog blei i dag hedra som den tredje mottaker av Radka Toneffs Minnespris. De to første mottakerne var Sidsel Endresen og Kirsten Bråten Berg.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.