Knapt noen er så kul som Karin Krog

Karin Krog markerer 60 år som soloartist med sin aller første live-utgivelse i karrieren! En begivenhet i seg selv! Heldigvis tok den britiske lydteknikeren på Blå opp denne konserten og sendte den til Karin Krog som har plukket ut 11 låter.

Av Jan Stangeby Nielsen // 24.04.24

Knapt noen er så kul som Karin Krog med sine presise og særegne fraseringer og timing. Og denne live-platen er som et mirakel, og musikken sitter som et skudd fra første til siste tone. Også takket være musikere som har fulgt henne siden 2008, gitaristen Staffan William-Olsson og bassisten Terje Gewelt, en perfekt match, begge med sitt særs presise og oppegående spill som gjør helheten til ren nytelse.

Karin Krog har full kontroll når musikerne starter på første spor, og kort sier «All I Want», som innleder hennes tolkning av Joni Mitchell låten fra den legendariske platen Blue fra 1971. Karin Krog gjør denne komposisjonen til sin egen, til de grader, med hennes fem minutter og femtito sekunders lange nytelse av en versjon. Resten av platen er også i øverste klasse med mange av glansnumrene til Karin Krog, inkludert hennes egen Who Knows og Surman/Krogs «It Could Be Hip», etterfulgt av Karin Krogs egen «Sweet Talker» og Surman/Krogs artige «Canto Mai» på deres eget musikalske røverspråk som nesten høres Portugisisk/Brasiliansk ut.

Vi får en nydelig avslutning med Cole Porters vakre og vemodige «Everytime We Say Goodbye». Alt i alt er dette en obligatorisk plate i Karin Krog samlingen, en plate som oppsummerer mye av hennes mest melodiøse karriere, og for de som ikke har hørt henne live er den et must.