Nansy reddet seg inn på låtmaterialet

(Oslo/PULS): Nansy, med Anita Nansy Valderhaug i spissen, samlet en passelig mengde venner og kjente da de spilte på hovedstadens alternative bule - So What! - i går kveld. Og mens mange i publikum konsentrerte seg om andre ting, holdt Nansy på med en middels, men godkjent konsert fra scenekanten.

Nansy, Twinklehead / /

Av Odd Inge Rand // 09.02.01

TWINKLEHEAD

Først ut var imidlertid Twinklehead. Et band jeg aldri verken har sett eller hørt om, men det skulle vise seg at guttene fra Rogaland er flinke låtsnekkere. Etter en nølende instrumental-åpning, presenterte Twinklehead et av sine beste øyeblikk i "I Found Jane".

Settingen var akustisk og leirbål-aktig, og soundmessig vil jeg vel plassere bandet mellom Belle & Sebastian og Beatles et sted. firstemt vokal og gode låter gjorde sitt til at dette ble hyggelig nok, selv om bandet presenterte bare 20 minutter med repertoar.

NANSY

Kveldens trekkplaster - Nansy - var neste ut. Skjemmet av forferdelig lyd i
starten, ble starten av Nansys opptreden noe famlende. Men etterhvert som go'låtene "I Can't Sleep" og "Chocolate And Gingerbread" ble presentert, steg hygge-faktoren betraktelig.

Visuellt har ikke Nansy så voldsomt å fare med dessverre. Det mangler elementer av frontfigur-takter i vokalist Anita Nansy Valderhaug, og resten av gjengen er ganske stillestående og lite smilende.

Musikken er veldig happy, men bandet så ikke ut som de trives særlig på scenen. Kommunikasjonen med publikum ble i minste laget, og de eneste småklønete forsøkene som ble gjort druknet i et snakkesalig publikum.

Men Nansy redder seg fint inn på låtmaterialet. I et meget britisk-inspirert lydbilde, presenterer Nansy mange pop-perler på den times lange konserten. Samspillet mellom elektrisk og akustisk gitar er gjennomgående, og to-stemte vokalarrangementer krydrer materialet ytterligere.

Nansys EP "I Can't Sleep" bekrefter at bandet har funnet formelen, og flere nye låter plasserte seg fint i mellom låtene vi har hørt før. Av det nye var det først og fremst "Say It Isn't So" som brente seg fast i minnet.

Det er bare å glede seg til Nansy kommer med sin første langspiller, for jeg mener at bandet har nok materiale til å gjennomføre 10-12 gode låter i CD-formatet. Livemessig står det igjen litt, ikke nødvendigvis spillemessig, men først og fremst rutinen, spillegleden og den helt store entusiasmen.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Twinklehead: s/t

(15.09.06) Twinklehead debuterte i fjor med "Made For These Times", som fikk mange flotte anmeldelser i dagspressen. Det var dog ikke nok til at bandet nådde ut til et spesielt stort publikum. Intet nytt under solen på denne selvtitulerte oppfølgeren. Lettbeint popmusikk blandet med melankoli av den typen vi har hørt litt for mange ganger før, gjør neppe bandet til allemannseie denne gangen heller.

Twinklehead: Made For These Times

(02.05.05) Twinklehead er nok et band som har ventet i 10 lange år før platedebuten nå er et faktum. Trioen fra sørlandet, med godt kjente Thom Hell på laget, har laget en feiende flott skive perfekt for sommeren.

Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.

Nansy: I Can't Sleep (EP)

(22.09.00) Musikkens dag 2000: På Aker Brygge glinser sola i Chlôe-solbriller og halvfulle ølglass. Band som Bronco Busters og Salvatore har trukket mange folk til rockescenen og leverer varene sine. Allikevel er det noe ganske annet som smyger seg aller lengst inn i øregangene mine denne dagen. En lys og smektende kvinnestemme over behagelige poptoner fanger oppmerksomheten til samtlige fremmøtte, og disse 15 minuttene ble nok de varmeste og koseligste på Aker Brygge denne sommeren.

Ingen søvn for Nansy

(21.09.00) Mandag hadde Oslobandet Nansy releasekonsert på Blå. Vokalist Anita Nansy Valderhaug tok pusten fra publikum.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.