Twinklehead: Made For These Times

Twinklehead er nok et band som har ventet i 10 lange år før platedebuten nå er et faktum. Trioen fra sørlandet, med godt kjente Thom Hell på laget, har laget en feiende flott skive perfekt for sommeren.


Det er nok sikkert mange som har fått de med seg allerede, på en eller annen scene - ett eller annet sted i vårt langstrakte land. Henrik Moy Askildsen, Thomas Helland og Kjell Nyhuus har også hatt en mindre radiohit med den småpene "Jade".

Men Made For These Times byr på mye mer. Soundmessig er det ikke vanskelig å høre at The Beatles har hatt mye å si for de tre. Thom Hell aka Thomas Hellands stemmeprakt er heller ikke langt unna Paul McCartney for cirka 30 år siden.

På "Goes To Bed" er likheten påfallende, og han har mer varme i stemmen enn den litt mer travle Henrik Moy Askildsen. Sistnevnte synger bra også selvfølgelig, men den litt påtatte engelskswungen kan bli litt strevsom til tider.

Åpningssporet "Love Me" tar deg med silkehansker, og er et solid håndverk med nydelig stryk og blås. Vokalarrangementene på denne er også fra øverste hylle, og det vokale samspillet er en stor styrke resten av platen også. På "Hey You" er intensiteten skrudd opp, og rockelåta representerer albumets mest høylytte øyeblikk.

"Imbercile" og "Mercury In Square" er to soleklare favoritter. Førstnevntes låt får oss også til å savne den glitrende Sean Penn-broderen Michael Penn som er plateklar for femte gang nå til høsten.

Om du ennå ikke har fått med deg Thom Hell og Twinklehead, og er en musikkelsker med sans for gode melodier og refrenger - samt at du har Beatles-skiver i samlingen; så burde veien være kort til Hells I Love You fra i fjor og Twinkleheads høyst trivelige debut. Få også med deg Thom Hell på årets Norwegian Wood og Twinkleheads konsert på hjemmebane under årets Quart.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Twinklehead: s/t

(15.09.06) Twinklehead debuterte i fjor med "Made For These Times", som fikk mange flotte anmeldelser i dagspressen. Det var dog ikke nok til at bandet nådde ut til et spesielt stort publikum. Intet nytt under solen på denne selvtitulerte oppfølgeren. Lettbeint popmusikk blandet med melankoli av den typen vi har hørt litt for mange ganger før, gjør neppe bandet til allemannseie denne gangen heller.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Nansy reddet seg inn på låtmaterialet

(09.02.01) (Oslo/PULS): Nansy, med Anita Nansy Valderhaug i spissen, samlet en passelig mengde venner og kjente da de spilte på hovedstadens alternative bule - So What! - i går kveld. Og mens mange i publikum konsentrerte seg om andre ting, holdt Nansy på med en middels, men godkjent konsert fra scenekanten.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.