Twinklehead: Made For These Times

Twinklehead er nok et band som har ventet i 10 lange år før platedebuten nå er et faktum. Trioen fra sørlandet, med godt kjente Thom Hell på laget, har laget en feiende flott skive perfekt for sommeren.


Det er nok sikkert mange som har fått de med seg allerede, på en eller annen scene - ett eller annet sted i vårt langstrakte land. Henrik Moy Askildsen, Thomas Helland og Kjell Nyhuus har også hatt en mindre radiohit med den småpene "Jade".

Men Made For These Times byr på mye mer. Soundmessig er det ikke vanskelig å høre at The Beatles har hatt mye å si for de tre. Thom Hell aka Thomas Hellands stemmeprakt er heller ikke langt unna Paul McCartney for cirka 30 år siden.

På "Goes To Bed" er likheten påfallende, og han har mer varme i stemmen enn den litt mer travle Henrik Moy Askildsen. Sistnevnte synger bra også selvfølgelig, men den litt påtatte engelskswungen kan bli litt strevsom til tider.

Åpningssporet "Love Me" tar deg med silkehansker, og er et solid håndverk med nydelig stryk og blås. Vokalarrangementene på denne er også fra øverste hylle, og det vokale samspillet er en stor styrke resten av platen også. På "Hey You" er intensiteten skrudd opp, og rockelåta representerer albumets mest høylytte øyeblikk.

"Imbercile" og "Mercury In Square" er to soleklare favoritter. Førstnevntes låt får oss også til å savne den glitrende Sean Penn-broderen Michael Penn som er plateklar for femte gang nå til høsten.

Om du ennå ikke har fått med deg Thom Hell og Twinklehead, og er en musikkelsker med sans for gode melodier og refrenger - samt at du har Beatles-skiver i samlingen; så burde veien være kort til Hells I Love You fra i fjor og Twinkleheads høyst trivelige debut. Få også med deg Thom Hell på årets Norwegian Wood og Twinkleheads konsert på hjemmebane under årets Quart.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Twinklehead: s/t

(15.09.06) Twinklehead debuterte i fjor med "Made For These Times", som fikk mange flotte anmeldelser i dagspressen. Det var dog ikke nok til at bandet nådde ut til et spesielt stort publikum. Intet nytt under solen på denne selvtitulerte oppfølgeren. Lettbeint popmusikk blandet med melankoli av den typen vi har hørt litt for mange ganger før, gjør neppe bandet til allemannseie denne gangen heller.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Nansy reddet seg inn på låtmaterialet

(09.02.01) (Oslo/PULS): Nansy, med Anita Nansy Valderhaug i spissen, samlet en passelig mengde venner og kjente da de spilte på hovedstadens alternative bule - So What! - i går kveld. Og mens mange i publikum konsentrerte seg om andre ting, holdt Nansy på med en middels, men godkjent konsert fra scenekanten.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.