Twinklehead: Made For These Times

Twinklehead er nok et band som har ventet i 10 lange år før platedebuten nå er et faktum. Trioen fra sørlandet, med godt kjente Thom Hell på laget, har laget en feiende flott skive perfekt for sommeren.


Det er nok sikkert mange som har fått de med seg allerede, på en eller annen scene - ett eller annet sted i vårt langstrakte land. Henrik Moy Askildsen, Thomas Helland og Kjell Nyhuus har også hatt en mindre radiohit med den småpene "Jade".

Men Made For These Times byr på mye mer. Soundmessig er det ikke vanskelig å høre at The Beatles har hatt mye å si for de tre. Thom Hell aka Thomas Hellands stemmeprakt er heller ikke langt unna Paul McCartney for cirka 30 år siden.

"Goes To Bed" er likheten påfallende, og han har mer varme i stemmen enn den litt mer travle Henrik Moy Askildsen. Sistnevnte synger bra også selvfølgelig, men den litt påtatte engelskswungen kan bli litt strevsom til tider.

Åpningssporet "Love Me" tar deg med silkehansker, og er et solid håndverk med nydelig stryk og blås. Vokalarrangementene på denne er også fra øverste hylle, og det vokale samspillet er en stor styrke resten av platen også. På "Hey You" er intensiteten skrudd opp, og rockelåta representerer albumets mest høylytte øyeblikk.

"Imbercile" og "Mercury In Square" er to soleklare favoritter. Førstnevntes låt får oss også til å savne den glitrende Sean Penn-broderen Michael Penn som er plateklar for femte gang nå til høsten.

Om du ennå ikke har fått med deg Thom Hell og Twinklehead, og er en musikkelsker med sans for gode melodier og refrenger - samt at du har Beatles-skiver i samlingen; så burde veien være kort til Hells I Love You fra i fjor og Twinkleheads høyst trivelige debut. Få også med deg Thom Hell på årets Norwegian Wood og Twinkleheads konsert på hjemmebane under årets Quart.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Twinklehead: s/t

(15.09.06) Twinklehead debuterte i fjor med "Made For These Times", som fikk mange flotte anmeldelser i dagspressen. Det var dog ikke nok til at bandet nådde ut til et spesielt stort publikum. Intet nytt under solen på denne selvtitulerte oppfølgeren. Lettbeint popmusikk blandet med melankoli av den typen vi har hørt litt for mange ganger før, gjør neppe bandet til allemannseie denne gangen heller.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Nansy reddet seg inn på låtmaterialet

(09.02.01) (Oslo/PULS): Nansy, med Anita Nansy Valderhaug i spissen, samlet en passelig mengde venner og kjente da de spilte på hovedstadens alternative bule - So What! - i går kveld. Og mens mange i publikum konsentrerte seg om andre ting, holdt Nansy på med en middels, men godkjent konsert fra scenekanten.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.