Twinklehead: s/t

Twinklehead debuterte i fjor med "Made For These Times", som fikk mange flotte anmeldelser i dagspressen. Det var dog ikke nok til at bandet nådde ut til et spesielt stort publikum. Intet nytt under solen på denne selvtitulerte oppfølgeren. Lettbeint popmusikk blandet med melankoli av den typen vi har hørt litt for mange ganger før, gjør neppe bandet til allemannseie denne gangen heller.


Melankolien har lenge stått sterkt her til lands, og nå begynner det å bli trangt om plassen framme i tetsjiktet. Til tross for at låtene på Twinkleheads andre album er av et jevnt over god kvalitet, er dette dessverre lite spennende.

Oppskriften er en lett blanding av Beatles-inspirert popmusikk og melankolske ballader, ispedd noen elementer av svevende saker som Mercury Rev. Høres jo slett ikke verst ut, men resultatet blir i mine ører ikke spesielt engasjerende. Mange av låtene har potensiale, men ender opp midt på treet, og dermed er nok et ordentlig gjennombrudd enda et stykke unna. Albumet er så absolutt ikke dårlig. Kvaliteten er jevnt over ok, men så lenge man nikker anerkjennende og tenker "småpent", holder det liksom ikke i dagens tøffe musikkbransje.

Allikevel, hvis du var blant de som likte "Made For These Times" godt, kan du nok i det minste gi denne en sjanse.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Twinklehead: Made For These Times

(02.05.05) Twinklehead er nok et band som har ventet i 10 lange år før platedebuten nå er et faktum. Trioen fra sørlandet, med godt kjente Thom Hell på laget, har laget en feiende flott skive perfekt for sommeren.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Nansy reddet seg inn på låtmaterialet

(09.02.01) (Oslo/PULS): Nansy, med Anita Nansy Valderhaug i spissen, samlet en passelig mengde venner og kjente da de spilte på hovedstadens alternative bule - So What! - i går kveld. Og mens mange i publikum konsentrerte seg om andre ting, holdt Nansy på med en middels, men godkjent konsert fra scenekanten.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.