Ingen søvn for Nansy

Mandag hadde Oslobandet Nansy releasekonsert på Blå. Vokalist Anita Nansy Valderhaug tok pusten fra publikum.


Nansy / /


Arrangørene hadde lovet at den britiske popyndlingen Craig David skulle stille opp som "oppvarmer" på en lukket pressekonsert før Nansy-konserten. Slik ble det ikke.

Unge Craig hadde nemlig mistet passet sitt i Belgia og var blitt sendt rett hjem til England. Men det var ingen sure miner av den grunn, og når fjorårets Zoom-vinnere entret scenen var lokalet helt fullt.

Anledningen var slippet av EP'en "I Can't Sleep", som inneholder fire låter. På Blå hadde bandet imidlertid enda mer å vise frem og byttet jevnt mellom søte, litt feminine poplåter og vakker, nærmest sakral stemningsmusikk.

Publikum torde knapt trekke pusten når bandets dyktige vokalist Anita Valderhaug sang de roligste av låtene. Disse låtene er også bandets klart beste side. Det er ikke lett å trekke paralleller, ettersom alt fra Portishead og Mono til Jane's Addiction og Belly falt inn i hodet under konserten. Nansy hadde nok låter til to ekstranumre, så neste gang blir det vel en langspiller.

Bandet som startet høsten '98. består i tillegg til vokalist Anita, av gitarist Mathias Iversen, tidligere vokalist og gitarist i Veronicas Friend, Trond Slåke på trommer (spiller også i årets Zoom-band Orango), Børge Sildnes på gitar og Thomas David Nicholson på bass.

Nansys debut-EP I Can't Sleep ble sluppet 18. september på So Happy (Ulf-Folk&Røvere-Nygaards selskap) Den er produsert av Jaga Jazzist-trommis Martin Horntveth og kan høres på Freetrax


Del på Facebook | Del på Bluesky

Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Nansy reddet seg inn på låtmaterialet

(09.02.01) (Oslo/PULS): Nansy, med Anita Nansy Valderhaug i spissen, samlet en passelig mengde venner og kjente da de spilte på hovedstadens alternative bule - So What! - i går kveld. Og mens mange i publikum konsentrerte seg om andre ting, holdt Nansy på med en middels, men godkjent konsert fra scenekanten.


Nansy: I Can't Sleep (EP)

(22.09.00) Musikkens dag 2000: På Aker Brygge glinser sola i Chlôe-solbriller og halvfulle ølglass. Band som Bronco Busters og Salvatore har trukket mange folk til rockescenen og leverer varene sine. Allikevel er det noe ganske annet som smyger seg aller lengst inn i øregangene mine denne dagen. En lys og smektende kvinnestemme over behagelige poptoner fanger oppmerksomheten til samtlige fremmøtte, og disse 15 minuttene ble nok de varmeste og koseligste på Aker Brygge denne sommeren.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.