Dark Tranquillity: Character

For kort tid siden slapp Dark Tranquillity en appetittvekkende EP ("Lost To Apathy") for å varme opp fansen frem mot nettopp denne fullengderen som har release i slutten av januar. Dette bandet har svært mye å si for utformingen og utviklingen av Gøteborgsoundet, og som gamle veteraner i bransjen har de meget god greie på det de driver med.


Allerede i 1989 ble Dark Tranquillity formet, og utviklingen har bare gått i en retning siden den gang. Ti år senere hadde svenskene klart å vokse seg store nok til å hale i land en platekontrakt med det respektable plateselskapet Century Media. Bandet har mange sterke skiver bak seg, og "Character", deres sjette fullengder, er intet unntak i denne rekken.

Albumet er strippet for renvokal, og de mest utpregede elektroniske partiene som vi fikk presentert på "Damage Done" er også borte. Dermed står vi igjen med en enormt energisk og kraftfull bautastein av en death metal skive. Det melodiøse og til tider svært fengende drivet holder en upåklagelig standard, riffene er av en annen og bedre verden, Mikael Stannes kraftige ekstremvokal passer perfekt inn, og de mer eller mindre tydelige black metal influensene gjør seg veldig godt i sammenhengen.

Noe av det feteste med synthbruken på denne skiva, er at tangenttonene på elegant vis bidrar til å knytte sammen harmoniene og gitarovergangene, istedetfor å kun bruke instrumentet for å lage lydbakteppe, introer eller outroer. De to gitarene gir allikevel den foretrukne tyngden og brutaliteten som Stannes stemme trenger å underbygges med. Det er når det klassiske kombinert med det aller tyngste og aggressive at Dark Tranquillity lyder best.

Alle låtene er imidlertid ikke like interessante, og spesielt mot slutten av skiva synker nivået noe. Til tross for dette er det enkeltlåter som virkelig stikker seg ut som eminente herligheter. "Mind Matters" er av et slikt kaliber som byr på kongeparti etter kongeparti til man nærmest sitter igjen med gledestårer i øynene. Den noe black metal influerte åpningslåta "The New Build" er en eminent knusende slager, mens midtempo-låta "Out Of Nothing" utgjør en flott og litt roligere mellomstasjon med nydelige melodilinjer.

For fans av Dark Tranquillity eller melodiøs death metal generelt, er dette i høyeste grad et trygt og sikkert kjøp. Ett ypperlig og godt bidrag til starten på det nye musikkåret!

(Release 19.01)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dark Tranquillity - Massivt og mektig

(20.01.05) Dark Tranquillitys etterlengtede fullengder ”Character” slippes i disse dager, i form av en imponerende skive. Kvalitetslåter linet opp på rekke og rad, viser tydelig at bandet langt ifra sliter med å levere varene til tross for sin lange fartstid. Den tekniske og melodiøse metallen har for lengst blitt deres ubestridte varemerke, og nå lyder de mer aggressive enn noensinne. Vi har tatt en elektronisk prat med bandets eminente gitarist Niklas Sundin. Les blant annet om hans tanker angående fildeling, dårlige anmeldelser, coverlåter og selvfølgelig litt om ”Character”.


Clayman ruler!

(10.10.00) (Oslo/PULS): Da vi ankom stedet en time etter at billettsalget hadde startet var det første bandet, Sentenced, allerede ferdig med å spille. Jeg tipper dette var ganske surt for alle dem som kom samtidig som oss og betalte 220 kroner for a komme inn. En temmelig stiv billettpris for en konsert som dette. Ikke det at det ikke var bra, for denne anmelder er godt fornøyd med kvelden.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.