Avenged Sevenfold - eller?

Det er speisa og sprøtt, det minner overraskende mye om Charli XCX sin flørt med støymoro.


Første gang jeg spilte denne EPen trodde jeg at jeg hadde greid å mjute lyden og skrudde opp høyere. Note to self: Det er bare musikken som er mjuta, for den kakofonien som oppsto etter tjue sekunder passet bra til ryktene og diskusjonene som har oppstått de siste dagene.

Videoen til «STATICA» ble først presentert som Statica: Statica, ikke Avenged Sevenfold. Dermed finnes det nå et utall videoer titulert «STATICA BUT IT’S XXXX A7X» der XXXX kan byttes ut med omtrent samtlige år fra 1999. Dette er ikke Avenged Sevenfold. Dette er veldig Avenged Sevenfold.

Mye fordi stemmen til M. Shadows er såpass unik, men hele soundet til A7X er noe eget. Om det er gitaristene Zacky Vengeance og Synyster Gates eller bassen til Johnny Christ er usikkert; Brooks Wackerman er uansett fortsatt stødig på trommene.

Diskusjonene går tungt og heftig om hva dette er for noe – har A7X tenkt å bytte stil? Bytte navn? En stakkar mente at det var helt nye musikere på scena. Han fikk klar beskjed om å skaffe seg briller. Ønskedrømvideoene folk har produsert dekker hele spekteret fra snodige til heltforjævlige.

Jeg tror ikke at A7X har tenkt å bytte stil. Derimot minner dette litt om Host, «soloprosjektet» til Nick Holmes og Greg Mackintosh fra Paradise Lost, det er et sidespor for å lage musikk de har lyst til å lage. Det er speisa og sprøtt, det minner overraskende mye om Charli XCX sin flørt med støymoro.

Jeg likte Avenged Sevenfold før, men denne siste installasjonen føyer seg vakkert inn i industrialkjærleiken min. Dette er kort og godt ei sjitkul EP. Det er rett og slett noe Laibachsk over det hele. Superfilmnerdene som elsket «Repo Man» (1984) vil elske teksten til «REJOICE» (IYKYK).

Først og fremst er det ei skikkelig kul EP som mange nok kan komme til å like, om de bare oppdager den. Låtene er solide og tøffe og kanskje endog bedre enn «vanlige» A7X? Bandet sjøl har kjørt full incommunicado siden EPen kom. Jeg håper på mer «Statica» veldig snart! Og gjerne en konsert med disse låtene. Avslutningskonserten de hadde på Tons of Rock i fjor var bra, men med dette – jeg blir gjerne en dødsflaggerpus om jeg får mer av dette, as!

Låtliste: LIGHTS // STATICA // REJOICE // ASHES


Del på Facebook | Del på Bluesky

A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


A7X: Smaken av noe stort

(26.11.10) (Oslo/PULS): Melodiøs metall med publikumsappell og underholdningsevner. Avenged Sevenfold skulle egentlig spille på Sentrum Scene med kledde storformatet som de aldri skulle gjort noe annet da de inntok Oslo Spektrum denne uken.


Avenged Sevenfold: Nightmare

(04.08.10) Avenged Sevenfolds «Nightmare» er noe av det dystreste bandet har vært bort i så langt.


Toria Wooff trollbinder oss

(21.08.26) Hun har en utrolig behagelig stemme, ingen vibrato å høre, bare vakker sang og fantastiske tekster.


Gnistrende Live-Evil, Cosmopolite!

(20.08.26) Gjennom et etter hvert langt liv som publikummer, har jeg hatt mange uforglemmelige konsertopplevelser. Det som utspilte seg på Cosmopolite 15. august det herrens år 2026 skriver seg glatt inn på min personlige Topp 5-liste. Og der er nåløyet trangt.


Jaga og KSO – altfor mye på en gang

(19.08.26) Jaga Jazzist og Kristiansand Symfoniorkester – et samarbeid der absolutt ingenting kunne skjære seg?


Smått genialt, Zeal & Ardor

(18.08.26) Hinsides alt annet jeg hadde hørt. Rett i margen.


Og plutselig ble Øya kvinnefestival!

(18.08.26) Kvinne-pop er ikke kvinne-pop. Om du noen gang har gått rundt i den villfarelsen, skulle du vært på Øyafestivalens avslutningsdag.


Entertaineren Stig Brenner

(17.08.26) Stig Brenner er rett og slett en himla dyktig entertainer som kan trollbinde publikum uansett hva slags musikalske preferanser de har, tror jeg.