Visst er hun spennende, Charli xcx!

"Music, Fashion, Film" er akkurat passe avant garde-eklektisk nok til å være både vakker, brutal, provoserende, spennende og titillerende, akkurat som god kunst skal være.


Charlotte Emma Aitchison platedebuterte som Charli XCX i 2010 og imponerte Arild Rønsen med «Brat» i 2024 og på Øyafestivalen i fjor. For min del ble jeg smått imponert av singelen «House» med John Cale og dernest med soundtracket til «Wuthering Heights» (2026).

At forsidebildet på Music, Fashion, Film er et klassisk vakkert fotografi av John Cale, Marc Jacobs og Martin Scorsese (foto: Aidan Zamiri) tilsier at jeg tross alt burde sjekke ut den nyeste utgivelsen fra Charli XCX. Slik en absurd samling kulturgiganter fordrer at dette er verdt å sjekke ut.

Jeg skjønner hvorfor Cale digger henne. Skotsk-indiske Charli begynte vistnok karrieren sin som technoheks og hele skiva synger av et dypdykk i sagaen om technoheksa som havnet i industrialgryta. Popmusikk iblandet store mengder støy, bråk, rock, fuzz og plingplong som ikke egentlig burde funke, men gjør det.

Cale har ikke bidratt på skiva, men jeg måtte trippelsjekke det. Inspirasjon fra gammel Cale og Velvet Underground lyser opp allerede i «Rock Music». Aguilera-Drrrrrty. Nico-vokal. Støyen dras helt tilbake på SS26, florlett sommersøt vokal - men plutselig kom fuzzen inn og den kjedelige vaniljeisen ble dekket av brennende jordbærtequila.

Introen til «Card Declined» kunne vært låta før «The Background World» (Nine Inch Nails, 2017). «I’m Afraid» kunne vært låta etter.

At sistelåta inneholder deler av et intervju Charli XCX gjorde med David Cronenberg er i grunnen bare passende.

«As I was lying there on the sidewalk, I did not think about art at all. I thought about people, I thought about life. Yes, some artists have created art that has survived thousands of years… But experientially, for them, they are dead, they are gone, (...) Oblivion is freedom.
They are dead, they are gone, no one lasts forever.»

"Music, Fashion, Film" er akkurat passe avant garde-eklektisk nok til å være både vakker, brutal, provoserende, spennende og titillerende, akkurat som god kunst skal være. Jeg tror kanskje jeg må sjekke ut mer av det hu har gitt ut.

(Tar deg på ordet, Siri. Vi fikk aldri anmeldt hennes musikk til "Wuthering Heights"; kom tidligere i år. Retter du opp denne sørgelige forbigåelsen?) -Red

Låtliste: Rock Music // SS26 // Card Declined // Camera // 2007 // I'm Afraid // Yeah // Wink Wink // Persona // Magic Metal Montana // No One Lasts Forever (feat. David Cronenberg)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ei avhengighetsdannende skive

(07.08.26) Låtene blir vrengt, de er florlette fordi gardinene er utslitte og ikke lenger skjuler brutaliten som skjer i filmen.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.