Visst er hun spennende, Charli xcx!

"Music, Fashion, Film" er akkurat passe avant garde-eklektisk nok til å være både vakker, brutal, provoserende, spennende og titillerende, akkurat som god kunst skal være.


Charlotte Emma Aitchison platedebuterte som Charli XCX i 2010 og imponerte Arild Rønsen med «Brat» i 2024 og på Øyafestivalen i fjor. For min del ble jeg smått imponert av singelen «House» med John Cale og dernest med soundtracket til «Wuthering Heights» (2026).

At forsidebildet på Music, Fashion, Film er et klassisk vakkert fotografi av John Cale, Marc Jacobs og Martin Scorsese (foto: Aidan Zamiri) tilsier at jeg tross alt burde sjekke ut den nyeste utgivelsen fra Charli XCX. Slik en absurd samling kulturgiganter fordrer at dette er verdt å sjekke ut.

Jeg skjønner hvorfor Cale digger henne. Skotsk-indiske Charli begynte vistnok karrieren sin som technoheks og hele skiva synger av et dypdykk i sagaen om technoheksa som havnet i industrialgryta. Popmusikk iblandet store mengder støy, bråk, rock, fuzz og plingplong som ikke egentlig burde funke, men gjør det.

Cale har ikke bidratt på skiva, men jeg måtte trippelsjekke det. Inspirasjon fra gammel Cale og Velvet Underground lyser opp allerede i «Rock Music». Aguilera-Drrrrrty. Nico-vokal. Støyen dras helt tilbake på SS26, florlett sommersøt vokal - men plutselig kom fuzzen inn og den kjedelige vaniljeisen ble dekket av brennende jordbærtequila.

Introen til «Card Declined» kunne vært låta før «The Background World» (Nine Inch Nails, 2017). «I’m Afraid» kunne vært låta etter.

At sistelåta inneholder deler av et intervju Charli XCX gjorde med David Cronenberg er i grunnen bare passende.

«As I was lying there on the sidewalk, I did not think about art at all. I thought about people, I thought about life. Yes, some artists have created art that has survived thousands of years… But experientially, for them, they are dead, they are gone, (...) Oblivion is freedom.
They are dead, they are gone, no one lasts forever.»

"Music, Fashion, Film" er akkurat passe avant garde-eklektisk nok til å være både vakker, brutal, provoserende, spennende og titillerende, akkurat som god kunst skal være. Jeg tror kanskje jeg må sjekke ut mer av det hu har gitt ut.

(Tar deg på ordet, Siri. Vi fikk aldri anmeldt hennes musikk til "Wuthering Heights"; kom tidligere i år. Retter du opp denne sørgelige forbigåelsen?) -Red

Låtliste: Rock Music // SS26 // Card Declined // Camera // 2007 // I'm Afraid // Yeah // Wink Wink // Persona // Magic Metal Montana // No One Lasts Forever (feat. David Cronenberg)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ei avhengighetsdannende skive

(07.08.26) Låtene blir vrengt, de er florlette fordi gardinene er utslitte og ikke lenger skjuler brutaliten som skjer i filmen.


Toria Wooff trollbinder oss

(21.08.26) Hun har en utrolig behagelig stemme, ingen vibrato å høre, bare vakker sang og fantastiske tekster.


Gnistrende Live-Evil, Cosmopolite!

(20.08.26) Gjennom et etter hvert langt liv som publikummer, har jeg hatt mange uforglemmelige konsertopplevelser. Det som utspilte seg på Cosmopolite 15. august det herrens år 2026 skriver seg glatt inn på min personlige Topp 5-liste. Og der er nåløyet trangt.


Jaga og KSO – altfor mye på en gang

(19.08.26) Jaga Jazzist og Kristiansand Symfoniorkester – et samarbeid der absolutt ingenting kunne skjære seg?


Smått genialt, Zeal & Ardor

(18.08.26) Hinsides alt annet jeg hadde hørt. Rett i margen.


Og plutselig ble Øya kvinnefestival!

(18.08.26) Kvinne-pop er ikke kvinne-pop. Om du noen gang har gått rundt i den villfarelsen, skulle du vært på Øyafestivalens avslutningsdag.


Entertaineren Stig Brenner

(17.08.26) Stig Brenner er rett og slett en himla dyktig entertainer som kan trollbinde publikum uansett hva slags musikalske preferanser de har, tror jeg.