Visst er hun spennende, Charli xcx!

"Music, Fashion, Film" er akkurat passe avant garde-eklektisk nok til å være både vakker, brutal, provoserende, spennende og titillerende, akkurat som god kunst skal være.


Charlotte Emma Aitchison platedebuterte som Charli XCX i 2010 og imponerte Arild Rønsen med «Brat» i 2024 og på Øyafestivalen i fjor. For min del ble jeg smått imponert av singelen «House» med John Cale og dernest med soundtracket til «Wuthering Heights» (2026).

At forsidebildet på Music, Fashion, Film er et klassisk vakkert fotografi av John Cale, Marc Jacobs og Martin Scorsese (foto: Aidan Zamiri) tilsier at jeg tross alt burde sjekke ut den nyeste utgivelsen fra Charli XCX. Slik en absurd samling kulturgiganter fordrer at dette er verdt å sjekke ut.

Jeg skjønner hvorfor Cale digger henne. Skotsk-indiske Charli begynte vistnok karrieren sin som technoheks og hele skiva synger av et dypdykk i sagaen om technoheksa som havnet i industrialgryta. Popmusikk iblandet store mengder støy, bråk, rock, fuzz og plingplong som ikke egentlig burde funke, men gjør det.

Cale har ikke bidratt på skiva, men jeg måtte trippelsjekke det. Inspirasjon fra gammel Cale og Velvet Underground lyser opp allerede i «Rock Music». Aguilera-Drrrrrty. Nico-vokal. Støyen dras helt tilbake på SS26, florlett sommersøt vokal - men plutselig kom fuzzen inn og den kjedelige vaniljeisen ble dekket av brennende jordbærtequila.

Introen til «Card Declined» kunne vært låta før «The Background World» (Nine Inch Nails, 2017). «I’m Afraid» kunne vært låta etter.

At sistelåta inneholder deler av et intervju Charli XCX gjorde med David Cronenberg er i grunnen bare passende.

«As I was lying there on the sidewalk, I did not think about art at all. I thought about people, I thought about life. Yes, some artists have created art that has survived thousands of years… But experientially, for them, they are dead, they are gone, (...) Oblivion is freedom.
They are dead, they are gone, no one lasts forever.»

"Music, Fashion, Film" er akkurat passe avant garde-eklektisk nok til å være både vakker, brutal, provoserende, spennende og titillerende, akkurat som god kunst skal være. Jeg tror kanskje jeg må sjekke ut mer av det hu har gitt ut.

(Tar deg på ordet, Siri. Vi fikk aldri anmeldt hennes musikk til "Wuthering Heights"; kom tidligere i år. Retter du opp denne sørgelige forbigåelsen?) -Red

Låtliste: Rock Music // SS26 // Card Declined // Camera // 2007 // I'm Afraid // Yeah // Wink Wink // Persona // Magic Metal Montana // No One Lasts Forever (feat. David Cronenberg)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ei avhengighetsdannende skive

(07.08.26) Låtene blir vrengt, de er florlette fordi gardinene er utslitte og ikke lenger skjuler brutaliten som skjer i filmen.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.