Avenged Sevenfold: Nightmare

Avenged Sevenfolds «Nightmare» er noe av det dystreste bandet har vært bort i så langt.


Kanskje ikke så rart, for i desember i fjor døde James "The Rev" Sullivan, trommeslager i bandet. På Nightmare har fansen anledning til å høre noe av det siste 28-åringen "The Rev" gjorde før han døde.

Trommene er imidlertid spilt inn av Dream Theater-trommis Mike Portnoy, som har gjort jobben med respekt. Albumet åpner med et knippe metallåter på det helt jevne, med tittelsporet, "Buried Alive" og "Natural Born Killer".

Det er melodiøst, men hardt og etterhvert åpner Avenged Sevenfold for mer variasjon med balladen "So Far Away" før de progressive elementene slår til for fullt på "Tonight The World Dies" og "Fiction", der vi også hører The Revs pianospor og vokal.

Avenged Sevenfold matcher nesten Deftones i å komme med et godt album etter en opprivende tragedie med årets Nightmare.


Del på Facebook | Del på Bluesky

A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


A7X: Smaken av noe stort

(26.11.10) (Oslo/PULS): Melodiøs metall med publikumsappell og underholdningsevner. Avenged Sevenfold skulle egentlig spille på Sentrum Scene med kledde storformatet som de aldri skulle gjort noe annet da de inntok Oslo Spektrum denne uken.


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.