Avenged Sevenfold: Nightmare

Avenged Sevenfolds «Nightmare» er noe av det dystreste bandet har vært bort i så langt.


Kanskje ikke så rart, for i desember i fjor døde James "The Rev" Sullivan, trommeslager i bandet. På Nightmare har fansen anledning til å høre noe av det siste 28-åringen "The Rev" gjorde før han døde.

Trommene er imidlertid spilt inn av Dream Theater-trommis Mike Portnoy, som har gjort jobben med respekt. Albumet åpner med et knippe metallåter på det helt jevne, med tittelsporet, "Buried Alive" og "Natural Born Killer".

Det er melodiøst, men hardt og etterhvert åpner Avenged Sevenfold for mer variasjon med balladen "So Far Away" før de progressive elementene slår til for fullt på "Tonight The World Dies" og "Fiction", der vi også hører The Revs pianospor og vokal.

Avenged Sevenfold matcher nesten Deftones i å komme med et godt album etter en opprivende tragedie med årets Nightmare.


Del på Facebook | Del på Bluesky

A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


A7X: Smaken av noe stort

(26.11.10) (Oslo/PULS): Melodiøs metall med publikumsappell og underholdningsevner. Avenged Sevenfold skulle egentlig spille på Sentrum Scene med kledde storformatet som de aldri skulle gjort noe annet da de inntok Oslo Spektrum denne uken.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.