Avenged Sevenfold: Nightmare

Avenged Sevenfolds «Nightmare» er noe av det dystreste bandet har vært bort i så langt.


Kanskje ikke så rart, for i desember i fjor døde James "The Rev" Sullivan, trommeslager i bandet. På Nightmare har fansen anledning til å høre noe av det siste 28-åringen "The Rev" gjorde før han døde.

Trommene er imidlertid spilt inn av Dream Theater-trommis Mike Portnoy, som har gjort jobben med respekt. Albumet åpner med et knippe metallåter på det helt jevne, med tittelsporet, "Buried Alive" og "Natural Born Killer".

Det er melodiøst, men hardt og etterhvert åpner Avenged Sevenfold for mer variasjon med balladen "So Far Away" før de progressive elementene slår til for fullt på "Tonight The World Dies" og "Fiction", der vi også hører The Revs pianospor og vokal.

Avenged Sevenfold matcher nesten Deftones i å komme med et godt album etter en opprivende tragedie med årets Nightmare.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Avenged Sevenfold - eller?

(02.08.26) Det er speisa og sprøtt, det minner overraskende mye om Charli XCX sin flørt med støymoro.


A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


A7X: Smaken av noe stort

(26.11.10) (Oslo/PULS): Melodiøs metall med publikumsappell og underholdningsevner. Avenged Sevenfold skulle egentlig spille på Sentrum Scene med kledde storformatet som de aldri skulle gjort noe annet da de inntok Oslo Spektrum denne uken.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.