Avenged Sevenfold: Nightmare

Avenged Sevenfolds «Nightmare» er noe av det dystreste bandet har vært bort i så langt.


Kanskje ikke så rart, for i desember i fjor døde James "The Rev" Sullivan, trommeslager i bandet. På Nightmare har fansen anledning til å høre noe av det siste 28-åringen "The Rev" gjorde før han døde.

Trommene er imidlertid spilt inn av Dream Theater-trommis Mike Portnoy, som har gjort jobben med respekt. Albumet åpner med et knippe metallåter på det helt jevne, med tittelsporet, "Buried Alive" og "Natural Born Killer".

Det er melodiøst, men hardt og etterhvert åpner Avenged Sevenfold for mer variasjon med balladen "So Far Away" før de progressive elementene slår til for fullt på "Tonight The World Dies" og "Fiction", der vi også hører The Revs pianospor og vokal.

Avenged Sevenfold matcher nesten Deftones i å komme med et godt album etter en opprivende tragedie med årets Nightmare.


Del på Facebook | Del på Bluesky

A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


A7X: Smaken av noe stort

(26.11.10) (Oslo/PULS): Melodiøs metall med publikumsappell og underholdningsevner. Avenged Sevenfold skulle egentlig spille på Sentrum Scene med kledde storformatet som de aldri skulle gjort noe annet da de inntok Oslo Spektrum denne uken.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.