A7X: Smaken av noe stort

(Oslo/PULS): Melodiøs metall med publikumsappell og underholdningsevner. Avenged Sevenfold skulle egentlig spille på Sentrum Scene med kledde storformatet som de aldri skulle gjort noe annet da de inntok Oslo Spektrum denne uken.


Avenged Sevenfold / /


Fra de dro i gang med "Nightmare" til de avsluttet med "Unholy Confessions" 75 minutter senere hadde M. Shadows, Synyster Gates, Zacky Vengeance og Johnny Christ full kontroll i Spektrum foran et publikum som også hadde full kontroll på materialet fra årets Nightmare.

A7X' musikk er hentet fra hele metalhistorien. De doble gitarløpene tar oss raskt til både Iron Maiden og Metallica. I tillegg har de refrengene som fenger de store ungdomsmassene som flere andre amerikanske band.


A7X: Gitarløpene er hentet fra Iron Maiden og Metallica sin storhetstid. FOTO: ODD INGE RAND.

I fjor døde imidlertid trommeslager James "The Rev" Sullivan, men Avenged Sevenfold har ikke en hvemsomhelst vikar bak trommesettet. I løpet av året har Mike Portnoy sluttet i Dream Theater, og fått mengder av presseoppmerksomhet på grunn av akkurat det. Når han samme året inntar trommene i et av de største metalbandene der ute akkurat nå, går heller ikke det upåaktet hen.

Og i Spektrum var det ikke mye som vitnet om at Mike Portnoy var vikar, for en mer synlig og underholdende trommis finnes kanskje ikke i rockesirkuset.


MIKE PORTNOY: A7X sin "supersub". FOTO: ODD INGE RAND.

Bandets konsert i Oslo var den siste etter en lang turné gjennom USA og Europa. Men det var ingen slitasje og spore, bare et revitalisert 5-manns band som bombet 6.000 publikummere med metal fra øverste hylle.

"We'll see you again in the summer", sa M. Shadows til slutt. "Don't mind if we do", sier denne anmelderen.

Avenged Sevenfold spilte dette i Oslo Spektrum:

Nightmare/Critical Acclaim/Welcome To The Family/Beast And The Harlot/Buried Alive/So Far Away/Afterlife/God Hates Us/Bat Country/Almost Easy

Ekstra: Seize The Day/Unholy Confessions


Del på Facebook | Del på Bluesky

A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


Avenged Sevenfold: Nightmare

(04.08.10) Avenged Sevenfolds «Nightmare» er noe av det dystreste bandet har vært bort i så langt.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.