A7X: Smaken av noe stort

(Oslo/PULS): Melodiøs metall med publikumsappell og underholdningsevner. Avenged Sevenfold skulle egentlig spille på Sentrum Scene med kledde storformatet som de aldri skulle gjort noe annet da de inntok Oslo Spektrum denne uken.


Avenged Sevenfold / /


Fra de dro i gang med "Nightmare" til de avsluttet med "Unholy Confessions" 75 minutter senere hadde M. Shadows, Synyster Gates, Zacky Vengeance og Johnny Christ full kontroll i Spektrum foran et publikum som også hadde full kontroll på materialet fra årets Nightmare.

A7X' musikk er hentet fra hele metalhistorien. De doble gitarløpene tar oss raskt til både Iron Maiden og Metallica. I tillegg har de refrengene som fenger de store ungdomsmassene som flere andre amerikanske band.


A7X: Gitarløpene er hentet fra Iron Maiden og Metallica sin storhetstid. FOTO: ODD INGE RAND.

I fjor døde imidlertid trommeslager James "The Rev" Sullivan, men Avenged Sevenfold har ikke en hvemsomhelst vikar bak trommesettet. I løpet av året har Mike Portnoy sluttet i Dream Theater, og fått mengder av presseoppmerksomhet på grunn av akkurat det. Når han samme året inntar trommene i et av de største metalbandene der ute akkurat nå, går heller ikke det upåaktet hen.

Og i Spektrum var det ikke mye som vitnet om at Mike Portnoy var vikar, for en mer synlig og underholdende trommis finnes kanskje ikke i rockesirkuset.


MIKE PORTNOY: A7X sin "supersub". FOTO: ODD INGE RAND.

Bandets konsert i Oslo var den siste etter en lang turné gjennom USA og Europa. Men det var ingen slitasje og spore, bare et revitalisert 5-manns band som bombet 6.000 publikummere med metal fra øverste hylle.

"We'll see you again in the summer", sa M. Shadows til slutt. "Don't mind if we do", sier denne anmelderen.

Avenged Sevenfold spilte dette i Oslo Spektrum:

Nightmare/Critical Acclaim/Welcome To The Family/Beast And The Harlot/Buried Alive/So Far Away/Afterlife/God Hates Us/Bat Country/Almost Easy

Ekstra: Seize The Day/Unholy Confessions


Del på Facebook | Del på Bluesky

A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


Avenged Sevenfold: Nightmare

(04.08.10) Avenged Sevenfolds «Nightmare» er noe av det dystreste bandet har vært bort i så langt.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.