A7X: Smaken av noe stort

(Oslo/PULS): Melodiøs metall med publikumsappell og underholdningsevner. Avenged Sevenfold skulle egentlig spille på Sentrum Scene med kledde storformatet som de aldri skulle gjort noe annet da de inntok Oslo Spektrum denne uken.


Avenged Sevenfold / /


Fra de dro i gang med "Nightmare" til de avsluttet med "Unholy Confessions" 75 minutter senere hadde M. Shadows, Synyster Gates, Zacky Vengeance og Johnny Christ full kontroll i Spektrum foran et publikum som også hadde full kontroll på materialet fra årets Nightmare.

A7X' musikk er hentet fra hele metalhistorien. De doble gitarløpene tar oss raskt til både Iron Maiden og Metallica. I tillegg har de refrengene som fenger de store ungdomsmassene som flere andre amerikanske band.


A7X: Gitarløpene er hentet fra Iron Maiden og Metallica sin storhetstid. FOTO: ODD INGE RAND.

I fjor døde imidlertid trommeslager James "The Rev" Sullivan, men Avenged Sevenfold har ikke en hvemsomhelst vikar bak trommesettet. I løpet av året har Mike Portnoy sluttet i Dream Theater, og fått mengder av presseoppmerksomhet på grunn av akkurat det. Når han samme året inntar trommene i et av de største metalbandene der ute akkurat nå, går heller ikke det upåaktet hen.

Og i Spektrum var det ikke mye som vitnet om at Mike Portnoy var vikar, for en mer synlig og underholdende trommis finnes kanskje ikke i rockesirkuset.


MIKE PORTNOY: A7X sin "supersub". FOTO: ODD INGE RAND.

Bandets konsert i Oslo var den siste etter en lang turné gjennom USA og Europa. Men det var ingen slitasje og spore, bare et revitalisert 5-manns band som bombet 6.000 publikummere med metal fra øverste hylle.

"We'll see you again in the summer", sa M. Shadows til slutt. "Don't mind if we do", sier denne anmelderen.

Avenged Sevenfold spilte dette i Oslo Spektrum:

Nightmare/Critical Acclaim/Welcome To The Family/Beast And The Harlot/Buried Alive/So Far Away/Afterlife/God Hates Us/Bat Country/Almost Easy

Ekstra: Seize The Day/Unholy Confessions


Del på Facebook | Del på Bluesky

A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


Avenged Sevenfold: Nightmare

(04.08.10) Avenged Sevenfolds «Nightmare» er noe av det dystreste bandet har vært bort i så langt.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.