Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Bring Me The Horizon - helt hinsides bra!

For min del tror jeg ikke noe annet band på Tons kommer til å overgå denne konserten. Jeg havnet i en fullstendig konsertboblerus, og ville ikke at konserten skulle ta slutt.


Bring Me The Horizon / Tons of Rock/Ekebergsletta / 24.06.26


Da Bring Me The Horizon spilte på Tons of Rock for fire år siden, åpnet en ny genredør seg for meg. Band som Bad Omens, Asking Alexandria, Falling in Reverse, Architects og Motionless in White har jevnt og trutt havnet på mine spillelister. Genrebetegnelser og meg, dårlig kombo, så metalcore-EDM-altrock-numetal-pop-etellerannet kan vi kalle det.

Dessuten hører Sheffield-bandet Bring Me The Horizon godt innenfor min personlige favorittgenre, som er «band fra Yorkshire». Nyheten om at Yungblud måtte kansellere konserten fredag grunnet betente mandler kom mens jeg fortsatt svevde høyt, høyt, høyt etter det som antageligvis blir festivalens beste konsert (for meg).

Oliver Sykes privat virker utrolig hyggelig og sympatisk. Oli på scenen er en energibombe, et fyrverkeri som nesten overgikk all pyroen vi ble servert. Og der BABYMETAL lekte seg med myter og folkehistorier, serverte Bring Me The Horizon siste tilskudd til soga om NeX GEn. At BABYMETAL kom opp på scenen og sang med på Kingslayer (som de gjorde på skiva) var bare et av mange høydepunkt gjennom konserten!

For de som ikke kjenner til NeX GEn: Under pandemien spilte Oli Sykes (i likhet med veldig mange andre) mye dataspill, deriblant Doom Eternal. Resultatet ble utgivelsen «Post Human: Survival Horror» (2020) som de fulgte opp med «POST HUMAN: NeX Gen» fire år etter. Sceneshowet var i stor grad en multimediaforestilling der Eve spilte en slags hovedrolle, og publikum var ufrivillige deltagere. Scenen var en skummel gammel kirke og som sist brukte de hele scena og catwalken. Scena på Scream er gigantisk, men Bring Me The Horizon er blant banda som vet å utnytte det til fulle.

Funket det? Så absolutt. Jeg ble rimelig imponert over hele forestillingen. Velkoreografert og spennende. De fleste låtene kom dog fra «That’s the Spirit» (2015), der de virkelig begynte å utforske å blande popelementer inn i metalcoren. Det blir spennende å høre hvordan «Count Your Blessings Repented» som kommer til høsten blir. Originalskiva er tross alt tjue år gammel.

Og konserten, den var helt hinsides bra. Ofte sliter jeg med å finne ord som passer til en konsert jeg har vært på, uavhengig om jeg synes den er bra eller dårlig. Så var tilfellet her. Jeg havnet i en fullstendig konsertboblerus, og ville ikke at konserten skulle ta slutt. På bussen på vei ned til sentrum var det en kakofoni, helt i bakgrunnen, som om den ikke gjaldt meg. Folk som pratet og lagde lyder som ikke nådde inn til meg. Jeg har selvfølgelig hatt «Happy Song» på hjernen siden.

Bring Me The Horizon har sabla gode låter. Og de spiller ekstremt bra. Så har også Oli Sykes (vokal, keyboard, programmering), Matt Nicholls (trommer), Lee Malia (gitar) og Matt Kean (bass) spilt sammen siden 2004. På turné har de også med seg John Jones på gitar. Jeg vet allerede nå at de neste ukene kommer jeg nok til å ha dem på heavy rotation. Jeg har alltid et «pauseband» som kan nullstille hjernen mellom anmeldelser. Ikke alltid jeg greier å svitsje over til noe annet, altså.

For min del tror jeg ikke noe annet band på Tons kommer til å overgå denne konserten og jeg mistenker at den også havner på «Året beste konsertopplevelser»-lista.

Låtliste: DArkSide // The House of Wolves // MANTRA // Happy Song // Teardrops // AmEN! // Kool-Aid // Shadow Moses // Kingslayer (with BABYMETAL) // Antivist // Follow You // Can You Feel My Heart // Doomed // Drown // Throne


Del på Facebook | Del på Bluesky

Warning - for tre søstre fra Monterrey!

(03.07.26) Deilig, melodisk og tøff rock. Og som de kan spelle!!!


You Know Who - et band for fremtiden

(03.07.26) Enda tøffere, enda råere, enda mer energisk.


The Baboon Show - herlig, superenergisk gla’pønk!

(02.07.26) Festival - det kan på alle vis være overraskelsenes scene.


Metallica på cello

(01.07.26) Jeg er veldig glad for at stadig flere rockeband endelig har tatt til vettet og drar inn cello.


DumDum Boys har energien i behold

(30.06.26) Om noen sier det var en dårlig konsert kan du le stygt av dem for dette var akkurat som det skulle være. Årene har gått, men energien består.


Eksentriske Maynard James Keenan

(30.06.26) Rocka nok til å være interessant, uten at det blir verken langdrygt eller for intenst.


Gaerea - det låter så uendelig fett

(29.06.26) Et maskekledt, portugisisk metalcoreband? Count me in!


Dødsfett, Alice Cooper!

(29.06.26) Det låt akkurat så fett, tajt, hardt og røft som jeg kunne håpet på og ønsket meg.


Morsomt nok med DDR, men ...

(28.06.26) Kanskje var "the Namsos connection" ikke brobyggende nok?


Dogstar uten fiksfakserier

(28.06.26) Om Keanu Reeves kunne spille? Gjett!


Avatar - sirkusenergi

(28.06.26) En tatovert bøddel entrer scenen med en stor, rød gaveboks med tilhørende sløyfe. Ut hopper vokalist Johannes Eckerström med rød ballong som han sprekker med et smell og sletta eksploderer av energi.


Raga til vi dør

(26.06.26) Raga Rockers funker med Ivar Eidem som vokalist.


Max - Cavalera Conspiracy

(26.06.26) Hele «Chaos AD»-skiva (1993) med Max og Igor Cavalera, det bare må bli bra! Den skiva var legendarisk allerede før den ble sluppet, og har hatt stor betydning for rockere siden den kom for 33 år siden.


Strøkent, Babymetal

(26.06.26) Babymetal har måttet tåle mye kritikk siden de begynte å spille. I dag leverte de kanskje dagens hardeste konsert.


Da strømmen tok President

(25.06.26) Bandet som først dukket opp i fjor er virkelig noe å følge med på fremover, for dette rocker!


1001 - 1002 - Black Debbath!

(25.06.26) Ingen band i verden har spilt på flere Tons of Rock enn Black Debbath. De har spilt på alle festivaler (inkludert den som ble avlyst fordi det kom en liten pandemi).


Velkommen til Tons of Rock!

(24.06.26) Tons of Rock har blitt en av de mest inkluderende festivalene i hele verden. Og nå er vi i gang!


Bring Me The Horizon – til ungdommen

(02.07.22) Etter møtet med Tons of Rocks mest ungdommelige innslag, føler jeg at jeg har møtt en representasjon av en tenåringssjel med humørsvingninger legemliggjort i form av Bring Me The Horizon.


“Now, bring me that horizon”: Hvordan overleve etter menneskehetens fall?

(09.12.20) Post Human: Survival Horror! Denne har jeg gledet meg til å prate om! Hjemmekontor har ikke gjort at jeg har hørt mindre på denne plata. Repeat på repeat på repeat på repeat på repeat hver eneste dag siden utgivelsen 30. oktober.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.