“Now, bring me that horizon”: Hvordan overleve etter menneskehetens fall?

Post Human: Survival Horror! Denne har jeg gledet meg til å prate om! Hjemmekontor har ikke gjort at jeg har hørt mindre på denne plata. Repeat på repeat på repeat på repeat på repeat hver eneste dag siden utgivelsen 30. oktober.


Dette er årets album.

Og jo, det er ÅRETS album, med akkurat passe sinne, frustrasjon og sorg til å beskrive dette makkverket som heter 2020: (How do I) Form a connection when we can't even shake hands? You're like a phantom greeting me - fra sporet “Ludens”.

BMTH – Bring Me The Horizon – som for øvrig hentet bandnavnet fra "Pirates of the Caribbean" (den første) - gir oss postapokalypse, revolusjon, anarki, kjærlighetssorg, depresjon, mytisk sci-fi, og relevant samfunnskritikk. Med seg på laget har de gjesteartister som YUNGBLUD, Babymetal, Amy Lee (kjent fra Evanescence) og Nova Twins.

"Post Human: Survival Horror" er bare så sterkt levert! Fra start til slutt! Det forteller en fullkommen historie om et dystopisk liv og menneskets forfallenhet. Det leveres med den gjenkjennelige BMTH-sounden - metalcore, ispedd electronica, og pop. Denne gangen servert sammen med et lite stykke kawaii metal.

Oliver Sykes sin vokalprestasjon slutter heller ikke å imponere. Med de verste hjerteskjærende screams og gjennomført tenor, er det tydelig at han er sterkt inspirert av legenden Chester Bennington (kjent fra Linkin Park).

Det er vanskelig å snakke spor for spor her, for alt er så nydelig historiefortelling. Men det er tre spor som skiller seg ut: “Parasite Eve”, “Kingslayer (feat. Babymetal)” og “One Day The Only Butterflies Left Will Be In Your Chest As You March Towards Your Death (feat. Amy Lee)”. Hoi, den siste der tok jo faktisk et helt minutt å skrive! Kanskje vi har hentet litt inspo fra Fall Out Boy’s sangtitler?

“Parasite Eve” er en helt nydelig nu-metal slager. Den følger oppskriften på nu-metal til punkt og prikke, med vokalspenn fra rap-aktig (jeg sier -aktig fordi jeg har for mye respekt for rap-sjangeren til å faktisk akseptere at det er noe rap her, men tilbake til poenget), til screams og noe growling. Oppbygningen følger tropen: Sakte steg, med bridger og breakdowns som leder til en antiklimatisk avslutning. Dette er for meg en ode til tidlig 2000-talls Linkin Park.

“Kingslayer” er virkelig et spor som gir både Babymetal og BMTH anledning til å vise seg fra sitt beste. Engasjerende, spennende, adrenalin-drevet. “One Day The Only Butterflies Left Will Be In Your Chest As You March Towards Your Death”, en nydelig ballade - siste spor på albumet - avslutter reisen på eterisk vis. Dronningen selv, Amy Lee, tilgir tidligere uenigheter (gjør et Google-søk på det) og tar imot Bring Me The Horizon inn i tronsalen. Sykes gjør en god prestasjon, men ingen overgår Amy Lee på gotisk og mystisk vokal. Hun eier dette sporet, men kanskje det er litt av meningen også?

Jeg ønsker bare å fortsette med det neste lovordet etter det andre, men tenker at konklusjonen til BMTH her må være: “Captain Sparrow, The Black Pearl is Yours.”

BRING ME THE HORIZON
Post Human: Survival Horror
Sony Music


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bring Me The Horizon - helt hinsides bra!

(26.06.26) For min del tror jeg ikke noe annet band på Tons kommer til å overgå denne konserten. Jeg havnet i en fullstendig konsertboblerus, og ville ikke at konserten skulle ta slutt.


Bring Me The Horizon – til ungdommen

(02.07.22) Etter møtet med Tons of Rocks mest ungdommelige innslag, føler jeg at jeg har møtt en representasjon av en tenåringssjel med humørsvingninger legemliggjort i form av Bring Me The Horizon.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.