Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Amorphis / Sentrum Scene / 12.11.25


Amorphis var kanskje halvveis i «Black Winter Day» innen jeg hadde lasta ned skiva. «Tales from 1000 lakes» (1993) var det finske bandets andre album, og markerte deres overgang fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom (som videre gikk i retning av synthproggothdeathdoom og forbi).

Når vi fotograferer på Sentrum blir vi geleidet opp til bakdøra der vi kan legge fra oss kamera og så inn gjennom hovedinngangen for å få med oss resten av konserten. Jeg tror aldri jeg har beveget meg de meterne så raskt. Jeg bare måtte høre mer av dette fantastiske bandet, for de første tre låtene ga massivt mersmak.

Bandet består i dag av Esa Holopainen og Tomi Koivusaari (gitar), Jan Rechberger (trommer), Olli-Pekka Laine (bass), Santeri Kallio (keyboards) og Tomi Joutsen (vokal), og den besetningen har vært stabil i tjue år.

Her snakker vi et band som jeg absolutt burde fått med meg tidligere, særlig siden de er veldig glad i å finne tekstinspirasjon fra Kalevala. «Am Universum» (2001) drar inn massivt med synth og sax, diskografien deres må sies å være like eklektisk som Paradise Lost sin, og jeg gleder meg til å ha tid til å lytte til alt!

Jeg skal vokte meg vel for å si at dette var kveldens beste band, men det var muligens det bandet som appellerte mest til meg! Hardtslående og gigantisk, melodiøst og vakkert. Som alltid er jeg veldig glad for at jeg prioriterer å få med meg alle supportbanda, for der har jeg finni mye gull!

Og disse gamle finske rockerne ligger godt an som «årets største overraskelse». Finland har så mye, mye mer enn bare tusen sjøer.

Låtliste: Bones // Silver Bride // Wrong Direction // The Moon // Dancing Shadow // Black Winter Day // House of Sleep // The Bee


Del på Facebook | Del på Bluesky

Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.