Cyan Kicks – energisk finsk popmetall
Finsk rock er ikke som annen rock. Klassisk skolerte cellister speller Metallica råere enn Metallica (Apocalyptica), og i finsk MGP (eller Uuden Musiikin Kilpailu som det heter på godt norsk) finner vi band som The Rasmus, Blind Channel og Cyan Kicks. Årets første, gigantiske overraskelse for min del.
Cyan Kicks / Rockefeller / 03.05.25
En tilfeldighetenes kveld, som så ofte skjer meg, og plutselig har man oppdaget et helt nytt, sjitfett band. Som med Blind Channel for to år siden. Denne kvelden var det Mayfire som fristet, og da bør man egentlig bli for å se hovedattraksjonen også, men mellom de to var det altså finske Cyan Kicks.
Jeg ble faktisk litt satt ut over hvor ufattelig tøft dette var. Susanna Alexandra (vokal), Niila Perkkiö (gitar), Leevi Erkkilä (bass) og Pietari Reijonen (trommer) har holdt på siden 2016, men dette var første besøket til Norge. Jeg håper de kommer snart igjen og at de da slipper ta turen Helsinki - Oslo via «finskebåten», for den turen er rimelig lang og slitsom.
Cyan Kicks, altså. Susanna Alexandra har en fantastisk god stemme med imponerende allsidighet. Energien hennes på scenen er fantastisk imponerende - det hender jeg som fotograf blir både svett og andpusten i piten, og dette var en slik kveld. Jeg klatret opp til tredje etasje etter at vi var ferdig i pit, for der er det best lyd. Kudos til paret som sto og koste seg der, og tilbød meg plass ved gelenderet - jeg ville bare høre og nyte og trengte absolutt ikke se!
Kjemien og energien på scenen smittet over til publikum. Et nesten fullt Rockefeller satte tydelig stor pris på finnene. Gulvet ristet, som alltid et godt tegn (og fortsatt litt skummelt i mine bein).
«Heavy med pop- og synthelementer» (fra wiki) høres skikkelig teit ut, men er en passende beskrivelse, selv om det ikke sier noe som helst om hvor kult dette bandet faktisk er. De har gitt ut to skiver og et utall singler og EPer så her gledes det til skautur i morgen. To timer femtito minutter varer spillelisten, og selv om jeg er litt mindre sprek enn Susanna blir det nok litt dansing på myra, tenker jeg - og mosedottene blir nok litt flatere etter at jeg har danset meg over dem.
Jeg rakk en liten prat med gitarist Niila og vokalist Susanna etter konserten. Det kommer visstnok flere utgivelser i år (hurra!) og ny skive etter hvert. Stor stjerne i boka mi for alle artister som synes det er hyggelig å skravle med folk etter konserten!
Popmetall? Absolutt. I likhet med band som Ghost og Avantasia blir studiolåtene noe helt annet live. Tøffere, råere, mer rocka. Cyan Kicks live er en opplevelse som er verdt å få med seg.
Låtliste? Nei, sorry, men jeg fikk et plekter som minne! De måtte rekke finskebåten ...
Del på Facebook | Del på Bluesky